Når Jesus blir pop

Det er senhøst 2006.

I pinsekirken Tabernaklet i Bergen har fire personer nettopp entret scenen og er i ferd med å finne fram instrumentene. Alle fire er erfarne musikere, men litt smånervøse er de likevel – dette er nemlig bare andre gang de spiller sammen.

StMorritz kaller de seg, og i løpet av kvelden i Bergen har de allerede skaffet seg en rekke, kristne fans.

Men selv om konserten ble en gedigen suksess, kunne ikke de fire bandmedlemmene i sine villeste drømmer forestille seg hva som skulle vente dem. Nå, drøyt fem år senere, er StMorritz en gjenganger på landets største radiokanal, NRK P1, og opptrer stadig i media – senest denne uken, på TV 2. Det er bare å konstatere; kristenmusikk er blitt popmusikk.

Ikke noe image.

– Vi har alltid vært åpen om troen vår, sier Trygve Skaug. KS har invitert vokalisten i bandet til å forklare hvordan et band som oppsto innenfor menighetsmiljøet har klart å ta et suksessfullt steg ut i det sekulære musikkmarkedet. Det finnes kanskje ikke noe fasitsvar på spørsmålet, men allerede på konserten i Tabernaklet, Bergen – som altså var bandets andre konsert noensinne – tror Skaug at grunnlaget ble lagt.

– På den konserten kom det en produsent og hørte på oss. Han fortalte oss at han ikke hadde vært i noen kirke på 20 år. For vår del var det litt artig at han syntes det var helt ålreit å være i kirken. Da trengte ikke vi å skjule noe, det at vi er kristne var innplantet fra starten av, sier vokalisten, som understreker at bandet aldri har ønsket å bruke troen som et «image».

– For min del har det viktigste alltid vært å være ærlig. At vi er åpne på hva vi tror på, men at vi ikke har noe mål om å frelse den og den, forklarer Skaug.

Kristne landeplager.
Han tror at tro innenfor musikkbransjen i større grad er i ferd med å bli akseptert. Tradisjonelt har det nemlig ikke bare vært enkelt for kristne artister å etablere seg i det sekulære musikkmarkedet. Mens band og artister med en kristen profil er blitt tydelig markert på Skjærgårdsfestivalen ved Tvedestrand om sommeren, har Hove-festivalen bare et par mil unna som regel vært blottet for kristne innslag.

Men det bildet er i ferd med å endres. Det siste året har Gabrielle Leithaug toppet hitlistene med låta «Ring meg», mens bandet Tôg har sørget for en real «landeplage» med sangen «Sansen». Maria Solheim har lenge vært etablert som en av landets største artister, og Social Suicide og Rebekka Mæland har også gjort stor suksess det siste året. Alle er, i likhet med StMorritz, tydelige på hva troen betyr for dem.

Ikke feighet.

– Har tidene forandret seg for kristne i artistbransjen?

– Jeg har ikke vært med i platebransjen i 40 år, bare i to. Så det er vanskelig for meg å mene noe om det, svarer Trygve Skaug.

– Men folk er veldig åpne for at mennesker har en tanke om Gud, om hvorvidt han finnes eller ikke. Det finnes en respekt for å mene noe om det, mener StMorritz-vokalisten. Men selv om de nevnte artistene ikke gjør noen forsøk på å skjule troen, er det heller ingen av dem som har utpregede, «kristne» tekster i sangene sine. Det er ikke Jesus som blir sunget om på radio. Det dreier seg imidlertid ikke om feighet, er Skaug klar på.

– Vi har ikke frontet bandet med en kristen profil, men vi har heller aldri lagt skjul på at vi er kristne. Musikken vi lager er skrevet ut ifra det perspektivet jeg som låtskriver har på livet, forklarer han.

– Jeg vil ikke putte det inn i en sjanger som er ladet med kristenhet, vi har ikke noe mål om å lage åndelige viser. På en annen side er det ikke vanskelig å finne ut at vi er kristne.