Guds storhet i Myre

Kapitulerte
Slik var det ikke for fire år siden. Da satt det åtte slitne pinsevenner i pinselokalet i Myre. De hadde prøvd alt. Ingenting virket. De kapitulerte og ba Gud ta over. Da startet det.

– Siden har vi virkelig fått oppleve Guds godhet både når det gjelder mennesker som har blitt frelst og i bønn for syke, forteller pastorparet Oddrun og Arne Nymoen. De to, sombare er i midten av 20-årene, flyttet fra sikre jobber og trygt liv i Bodø, for å være med og bygge menighet i Myre.

– Menigheten hadde da pastor, og vi så for oss å bidra med det vi hadde å gi. Forskjellige omstendigheter gjorde at daværende pastor sluttet. Da ble vi stående der en liten gjeng å lure: «Hva nå, Gud?»
For oss personlig og for menigheten ble dette en meget tøff prosess. Hva ville Gud?
Skulle menigheten legges ned?
Hvorfor skulle Gud sende oss til dette kaoset? Ingen av oss som da var i menigheten så på oss selv som naturlige ledere på det tidspunktet, forteller Arne Nymoen.

– Personlig har jeg kjent fra jeg var barn at Gud hadde kalt meg til å en dag være pastor, men jeg kjente absolutt ikke at tiden var inne. Dette var altfor skremmende. Jeg turte knapt si noe foran en liten forsamling.
De bestemte seg likevel for å satse.

– Flere mente at vi bare skulle legge ned med en gang, mens andre mente at vi måtte ha tro. Konklusjonen på det menighetsmøte ble: «Gud, hvis du ikke gjør noe innen sommeren, legger vi ned menigheten!»

Vi bestemte oss også for å gi fra oss hele kontrollen på menigheten og gi den over til Gud. Vi ville ikke lenger ha profesjonelle møter, vi ville møte Gud, sier Arne

– Vi brukte mye av den første tiden i bønn, og under møtene hadde vi ikke fokus på hvor mange frammøtte det var, men at Gud var der. Vi endret fokuset, bort fra oss selv og opp til Gud!

I 2008 ble menigheten restartet og Arne og Oddrun innsatt som pastorpar. I dag driver Oddrun familiebarnehage, mens Arne er lærer. Han er ansatt i menigheten en dag i uken. Hjertene brenner for at mennesker i Myre skal finne Gud. Og det gjør de.

– Vi har fått være så heldige å oppleve mange store og små helbredelser de siste årene. Fem personer med uhelbredelig kreft har blitt friske, en nyfødt baby som var dødsdømt, fikk livet tilbake. Mennesker er helbredet for psoriasis, leddgikt, mageproblemer, skulderproblemer og andre plager. Det har vært slik at vi ofte må klype oss i armen for å se at det er sant at vi virkelig får oppleve dette, sier Arne takknemlig.

– Vi har fått se at mennesker som hadde forlatt Gud i skuffelse kommer tilbake, mennesker som aldri har vært noe reiser seg opp og tar ansvar, ungdommer knekker sammen i gråt i møte med Gud. Og det vi alle som har vært med gjennom denne prossessen vet, er at det handler ikke om mennesker, men om Gud, sier Arne.

Trivsel og legedom
Sammen med ledergruppa legger Familiekirka vekt på å være en menighet for hele familien, unge som gamle.

– Med begrepet familie tenker vi på Guds familie. I dagens samfunn er familiebegrepet nesten blitt ødelagt, men vi ønsker å være en familie alle kan komme til og kjenne seg velkommen og trygge hos.

I denne reportasjen møter vi noen av medlemmene i Familiekirka som har fått sine liv forvandlet.

Lys i mørke
Solveig Brun hadde mistet troen både på Gud, menigheten og seg selv. Men i dag er hun med i lederteamet i Familiekirka, og med sitt liv leder hun mange mennesker nærmere Jesus.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave. Kjøp eAvis her