Turkanafolkets mann

I 1992 sto misjonær Svein Nystrøm og talte i et slumområde i byen Kitale. Blant tilhørerne var en ung student, som etter møtet kom bort til nordmannen og sa: «Neste gang du kommer hit skal jeg tolke deg.» 

Det ble begynnelsen på en fantastisk historie om hvordan Gud kaller en ung mann og gjør ham til et redskap for seg.
Pastor Boniface Lukoroko er i dag leder og organisator for en sterk menighetsvekst blant nomadefolket i Turkana. Et vanskelig tilgjengelig ørkenområde med nesten en million mennesker.

– I starten var jeg avhengig av tolk, og har siden sett det som Guds ledelse. Ellers hadde jeg neppe truffet den unge, dyktige mannen, sier Svein Nystrøm, som selv har betydd svært mye for utviklingen i Turkana.

Får underhold.
Studenten Boniface Lukoroko hadde tenkt å gå lærerskole, men ble i stedet elev ved en bibelskole. Da Svein Nystrøm nevnte den muligheten for ham, svarte han: «Det må jeg faste og be over. Gi meg tre dager!» Den tredje dagen kom han og sa: «Jo, det vil jeg!»
Etter tre år på bibelskole, fortsatte han studiene og tok en bachelorgrad i teologi. 
Pastoren, som har kone og fem barn, måtte også lenge leve fra hånd til munn, men får nå underhold fra flere norske pinsemenigheter. 

Trenger kirkebygg.
I løpet av få år har det vokst fram ni menigheter, og knoppskytingen fortsetter. Noen menigheter teller nærmere 100 personer, andre er oppe i 200-300. Likevel holdes de fleste møtene under et skyggefullt tre. Et kirkebygg koster gjerne på 180.000 norske kroner, og det har ikke de nye menighetene råd til.

– De fleste pastorene arbeider uten lønn. Det som driver dem er kallet, ellers hadde de ikke holdt ut, påpeker Svein Nystrøm og tilføyer:

– Mange av dem har ikke bibelskole, og det å dra til Nairobi blir for kostbart. Men nå skal vi starte bibelskole i Lodwar. Fire ukers kurs tre ganger i året. Det vil styrke menighetsarbeidet.

Strategisk.
Først ble det dannet menigheter i byene Lodwar og Lokichokio, ut fra en strategisk tanke: Herfra skulle evangeliet spres videre.

– Og det har skjedd, etter at det lenge sto helt stille. Det tok tid å vinne innpass blant nomadefolket, sier Svein Nystrøm.

– Vi hadde ingen turkanafolk å sette inn i starten, og sendte først pastorer fra andre stammer. Men det var ikke helt vellykket, derfor begynte vi å utdanne pastorer fra deres eget folk. De kjente kultur og språk, og hadde en helt annen mulighet til å oppnå kontakt. Det har vi lykkes med, slår Nystrøm fast.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave. Kjøp eAvis her