Dream Center i Los Angeles var nesten i ferd med å forbli en tanke, da en far lot en 19-åring ta tak i drømmen for snart 16 år siden. Få hadde nok drømt om at Los Angeles sitt gamle, nedslitte hospital, skulle huse så mye håp.
Pastor Tommy Barnett fra Phoenix, Arizona fikk tidlig på 90-tallet en forespørsel av en menighet i Los Angeles om å komme å redde dem. Han svarte nei, men reiste til storbyen for å sjekke ut forholdene. Han fikk mange ideer, og tenkte at det skulle være enkelt å få noen til å starte et godt menighetsarbeid der. Etter at han hadde fått nei fra ti pastorer han trodde kunne være rett for jobben, ga han nesten opp. Han gikk hjem og delte litt fortvilet situasjonen med familien.
– Nå vet jeg nesten ikke hva vi skal gjøre, kanskje du skulle starte opp, Matthew?
Lite visste far Tommy at sønnen hadde opplevd et kall til Los Angeles allerede som 16-åring. Nå var han 19 år og klar.
Gamle tradisjoner og instrumenter
Pastoren i Bethel Temple som hadde bedt om hjelp, nærmet seg 80 år og det var på tide med et bytte. Matthew Barnett kom med stort engasjement til den lille, aldrende menigheten på rundt 60 medlemmer. Det skulle ikke gå lang tid før det skulle bli færre.
– Da jeg flyttet på orgelet i kirken, sluttet halvparten av de 60, sier Matthew. Og etter to år som pastor var det til slutt ingen som dukket opp på gudstjeneste.
– Det var klart for en ny epoke i Bethel Temple. Jeg begynte å snakke med folk på utsiden av kirken, og en sterk opplevelse med en av gjengene her i området, gjorde sitt til at menigheten og jeg selv fikk den beste beskyttelse. Drømmen om en «kirke som aldri sover» ble en realitet, forklarer Matthew og de som nå jobber på Dream Center.
En meterhøy søppelstank
Hospitalet Dream Center kjøpte for mange år siden er sentral i virksomheten. Hele komplekset var til salgs for 16 millioner dollar, noe som var helt utenkelig for Matthew Barnett å betale. Etter mye bønn og samtaler med flere ledere, kom de fram til at de skulle legge inn et bud på 3,9 millioner dollar. Det ble godtatt.
Gud åpnet mange hjerter, og uten å ta opp et eneste lån, kunne de kjøpe det store hospitalet kontant. Det har forresten vært filosofien siden den gang. Man tar aldri opp lån, selv under finanskrise og utgifter på over 3 millioner kroner i måneden, har de hatt nok å rutte med. Det gamle sykehuset så derimot ikke godt ut. Absolutt alle vinduer var knust, alt som kunne ødelegges var rasert, og det lå i gjennomsnitt én meter med søppel i hele bygningen som er på nesten 40.000 kvadratmeter. Hele menighetskroppen i Los Angeles mobiliserte, og fikk ryddet ut.
Putter klær på frosne og nedslitte
Når vi møter ham en sen tirsdags formiddag, har Jason allerede stått og ventet siden kl. 06.00.
– Jeg fryser, men gleder meg til å få litt mer klær. Hvor er du fra?
– Norge, svarer jeg.
– Der har jeg hørt det er kald og klar luft, sukker Jason drømmende.
Han har flydd én gang i sitt liv, og lengter etter en gang å få råd til å kjøpe seg et pass. Dream Center har en klesbutikk som er åpen hver tirsdag, slik at de som er hjemløse kan få seg klær helt gratis. Jason står nesten helt foran i køen.
Lisbeth Skulstad viser oss rundt i det som er hennes tjenesteområde når hun hjelper til i Dream Center et par ganger i uken.
– Vi har åpent for brukerne en dag, mens vi sorterer klær og gjør i stand til neste innrykk de andre dagene.
Et friår i Los Angeles med hele familien må også fylles med noe meningsfullt, derfor hjelper Lisbeth til i butikken.
Deler mat med de sultne
– Vi hjelper mennesker med jakke og tannkrem, sier Clarence Olsson, medpastor og hjernen bak det meste som skjer fra dag til dag på Dream Center.
– «Foodtruck»-tjenesten (lastebiler fulle av mat) hjelper over 33.000 mennesker med mat og klær hver måned. Vi kjører ut til 35 faste plasser og tar med bønneemner tilbake. Det er alltid lange køer, sier Clarence.
På lørdager kommer mellom 600 og 1.500 frivillige medarbeidere på «adopt a block». Man har med seg mat, klær og andre ting for å hjelpe og gi trøst.
– Dette er det mulig for alle å være med på, ivrer Lisbeth. Hun og tenåringssønnen, Andreas, er med på dette ganske ofte.
– Det er en flott måte å hjelpe til på, og det gir oss nye perspektiver på livet. Til jul var vi med på å gi 8.000 helt nye sykler og 20.000 andre julegaver til de hjemløse. Det var stor fest, og veldig sterkt å se de som for første gang fikk gitt barna sine nyttige og litt finere gaver. Det var mange tårer den dagen, sier Lisbeth.
Les hele saken i denne ukens KS.
Takknemlig: En hjemløs mann på jakt etter passende klær.
