Familiens solstråle

BildeRobert Holand– Når Anka henter en halvannen liter Pepsi Max fra kjøleskapet og drikker rett fra tuten, sørger Jakob for å dokumentere ved å ta bilder med iPhonen, smiler pappa Rune (46), og avslører kona.

– Hadde vi gjort det, hadde vi fått høre det, erklærer Jonas (16) og Ida (18), og bekrefter den spøkefulle og gode tonen i familien Kransberg, mens de gliser fra øre til øre.

Mamma Anka (43) må bare innrømme at Jakob har tatt henne på fersken ved kjøleskapet.

– Han har full kontroll på iPhonen og dokumenterer det meste som skjer her i huset, ler hun.

Vi setter oss rundt kjøkkenbordet i et stilfullt hjem, men det er først og fremst atmosfæren menneskene imellom som er fascinerende med å besøke familien Kransberg. Jakob gir fra seg noen gledeshyl idet Ida løfter ham opp på stolen.

Styrer mye. Det er ti år siden han kom til verden, og Anka og Rune er ærlig på at livet byr på flere hverdagslige utfordringer med et barn med cerebral parese.

– Hos oss skjer jo det samme som i alle andre familier. Mat skal lages, klær skal man ha på seg, det skal ryddes og ordnes, busser skal rekkes og bleier skal skiftes, men Jakob trenger litt mer hjelp, selvfølgelig. Det som er annerledes for oss, er at vi har holdt på med dette i mange år, begynner Rune.

– Vi blir jo småbarnsforeldre lenge, skyter Anka inn, før pappaen i huset fortsetter.

– Alle småbarnsforeldre vet hvordan det er. Noen ganger tenker du ikke på det, mens andre ganger er det et ork. Og så kommer det litt an på hva slags form Jakob er i og. Er han fornøyd og alt er bra, går det greit, men noen ganger synes han for eksempel at klær er noe ordentlig herk. Men som regel våkner Jakob om morgenen og er kjempeblid, uttrykker Rune. Kona legger til at den psykiske biten av sønnens handikap er en mye større utfordring enn det fysiske.

– Hvem er det som er sjefen i familien Kransberg da?

Anka spør Jakob som henger med i samtalen selv om han ikke sier så mye.

– Ingen, smiler Jakob, før mamma forklarer:

– Det er klart at han styrer mye av livet vårt, og det har selvfølgelig gått ut over Ida og Jonas. Vi har jo ikke hatt tid til å følge dem opp slik vi skulle ønske.

– Ida og Jonas, hvordan har det vært for dere?

– Det har gått veldig greit, uttrykker søskenparet smilende.

– Det er noen fordeler med dette og. Vi slipper alltid kø, fortsetter Ida, og resten av familien henger seg på galgenhumoren.

– Når man er i fornøyelsespark i Paris er det deilig å ha en gutt i rullestol. Vi «klinka forbi» en tre timer lang kø. Og så har du handikapkort, gratis ledsager på kino… Noen fordeler er det, ler familien Kransberg, og forklarer at de lever i nuet, men likevel må de planlegge et par år i forveien.

Visste ingenting. Rune tar ansvar for den seriøse tonen igjen.

– Alle småbarnsforeldre kjenner den følelsen når man er sliten og bare har lyst til å slappe av. Vi kan også bli slitne, men kan ikke tillate oss å slippe taket, forklarer pappaen, før han understreker at gledene Jakob gir, er definitivt større og flere enn utfordringene.

– Vi gjør alt sammen. Vi står på ski, kjører båt og bader. Det er ikke en ting vi ikke gjør, faktisk…

– Visste dere om Jakobs handikap før han ble født?

Anka svarer: 

– Vi visste ingenting, og det er jeg veldig glad for, egentlig. Vi har fått greie på ting etter hvert, og jeg er glad vi ikke fikk beskjed om alt på en gang. Vi gjør fortsatt nye oppdagelser, og ting er nok mye verre enn vi kanskje har trodd.

Rune henger seg på igjen:

– Det som er bra, er at vi har stått sammen i dette. Også er Jakob hundre prosent sånn som han er. Han er ikke på noe b-lag. Han er fullverdig slik som han er.

– Hvordan setter Jakob farge på omgivelsene?

– Vi har hatt Jakob med oss overalt, og han betyr mye for veldig mange, forklarer Anka. Rune understreker at stoltheten småbarnsforeldre har over sine barns framskritt, den opplever familien Kransberg fortsatt over Jakob.

– Til og med nå som han har blitt ti år, snakker vi alltid om «se nå» og «har du sett hva han får til nå?» Vi blir like begeistret hver gang han klinker til med noen visdomsord. Han har vanvittig god humor, og kan komme med de utroligste meldinger, sier han.

Pappa kjenner behov for å skryte av de andre barna og.

– Ida og Jonas er helt fantastiske. At vi er fire mennesker til å ta oss av Jakob, er av uvurderlig verdi.

LES MER I NYESTE PAPIRUTGAVE AV KS.