– Tenk ungt

Det er kjent at de aller fleste kristne tok sin trosavgjørelse som barn. Dette gjelder også andre valg som får betydning for resten av livet.

Da er det et paradoks at kun 130 av Norges 301 pinsemenigheter driver barne- og ungdomsarbeid.

Sigmund T. Kristoffersen, leder for Lederrådet i Pinsebevegelsen, mener dette kan forklare hvorfor det ikke er større vekst i menighetene.

− Det mest naturlige burde være å prioritere stillinger, utstyr og lokaliteter for barn og unge. De må ikke bli en salderingspost på budsjettet, sier han.

− De fleste sier at arbeid blant barn er viktig. Hvorfor vises det ikke på budsjettet?

− Hvorfor dette ikke synes på budsjettet har jeg ikke noen god forklaring på. Muligens er det slik at de som roper høyest i menighetene, og den aldersgruppen som tar beslutningene, prioriterer seg selv, sier Kristoffersen.

Mer enn penger
Frank Nyfelt, leder for Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg (PBU) mener det ikke er nok å bare gi penger til barn og ungdom.

− Jeg tenker at det er viktig at arbeidet vises på budsjettet, men om det blir alt, og det ikke ligger noe lidenskap bak, har man bommet som menighet − like mye som de som har et lavt budsjett. Men har man en stor lidenskap for barnearbeid, vil det naturligvis gi utslag på budsjettet, sier han.

− Som leder for PBU, hva er din oppfatning om tilstanden i norske pinsemenigheters satsing på unge?

− Noen menigheter er veldig flinke. I andre menigheter, og de er ikke få, opplever jeg at folk har et barnearbeid de kan være stolte av, men det finnes ingen lidenskap bak. Barnearbeidet er litt som hun kjipe venninna man tar med på byen fordi man føler at man må. Men hun ender opp som femte hjul på vogna. Det er heller ikke mange ledere som involverer barn og unge, og lederskapet for de yngste, i valg og prioriteringer for framtiden. Dette er leit, sier Nyfelt.

Forankret hos ledelsen
Sigmund T. Kristoffersen er helt enig. Barne- og ungdomsarbeid må være forankret i hjertet av menigheten.

− Barne- og ungdomsarbeid er helt avgjørende for menighetens framtid. Derfor må vi forstå den unge generasjonen og bygge relasjoner med dem. Vi må dessuten planlegge og legge til rette for gode livsoverganger for alle generasjoner. Hver generasjon bør bli lært opp til å ta ansvar for neste generasjon. Mangel på bevisst strategi og tilrettelegging kan føre til store konsekvenser i overgangene.

− Hvordan bør dette fokuset vise seg i menighetens uttrykksform og stil?

− Skal vi ta den unge generasjonen på alvor, og skal de trives i menigheten, er det helt nødvendig at dette får konsekvenser for hvordan gudstjenesten gjennomføres. Samtidig er det også nødvendig å skape møteplasser for miljø og kontakt. Vi vet at vennskap og relasjoner har stor betydning for å trives og bli værende i en menighet. Derfor må vi satse og legge til rette for smågrupper i hjemmene, både for barn og unge, sier Kristoffersen.

− På hvilken måte er du et forbilde i dette?

Som menighetsplanter og pastor har det alltid vært viktig for meg å slippe de unge til og gi dem tillit og ansvar tidlig, uten å være kritisk og kontrollerende. Jeg tror på å gi ansvar i kombinasjon med veiledning, trening og å være tilgjengelig.

Forbedringspotensial
En av Lederrådets uttalte målsettinger er «Jesus til neste generasjon».

− Dere har sagt at dere vil arbeide for at det blir barne− og ungdomsarbeid i alle landets pinsemenigheter. Hva må til?

− Som menigheter og bevegelse er det viktig å være bevisst på hva vi vil gi videre til neste generasjon. Vi må være med å utruste framtidige ledere som blir dyktigere enn tidligere generasjoner. I framtiden må menigheter i enda større grad utvide sine ansvarsområder og ta ansvar for sitt nærmiljø, der folk lever og bor. De må etablere barne- og ungdomsarbeid i tettsteder, bygder og drabantbyer. Som pinsebevegelse må vi samle alle kreative krefter og ressurser og tenke enda mer strategisk sammen, i stedet for å bare profilere vår egen tjeneste. Når vi går sammen, blir synergieffekten stor, sier Kristoffersen.

Sigmund Kristoffersen mener bestemt at et godt tilbud for barn og unge er den beste reklame en menighet kan få. Det er ingen arrangementer i menighetene som samler mer folk enn nettopp familiesamlinger, og det er få arrangementer som samler flere av de møtefremmede.

Samme retning
Frank Nyfelt mener pastorer må få øynene opp for at de som har møte parallelt med formiddagsmøtet i hovedsalen – gjemt bort i et bomberom med en ghettoblaster med kun én høyttaler – de er ikke morgendagens menighet. De er dagens menighet.

Nettopp derfor har Lederrådet begynt et samarbeid med PBU, blant annet gjennom LED-konseptet, både nasjonalt og regionalt, fordi de ser nødvendigheten av at de ulike generasjonene står sammen. Tanken er at generasjonene gjennom LED skal inspirere og hjelpe hverandre til å satse ungt.

Frank Nyfelt var ofte frustrert over at hovedpastorer ikke prioriterte barne− og ungdomslederkonferansene, som hvert år ble arrangert i regi av PBU. Kun de mest engasjerte deltok, men de var jo engasjert fra før.

− Derfor har jeg stor tro på LED. Her tvinges vi, i positiv forstand, til å gjøre ledertrening og strategiplanlegging i fellesskap med barn, ungdom og voksne. Mange menigheter har hatt forskjellige bilder av hvor de vil hen. Grupperingene har dratt på forskjellige konferanser og gått fremad i ulike retninger. Gjennom LED kan man gjøre en åndelig reise i fellesskap, sier han.