 Jan Honningdal (51) vil sammen med kona, Tove, være med å fostre den nye generasjonen lovsangere. Foto: Silje MikalsenFostrer lovsangerePublisert 24.09.2010 Jan Honningdal (51) bruker lovsang som uttrykksform i sitt gudsliv. I det siste har han samlet ungdom hjemme hos seg for å bygge nær relasjon til ungdom som er tent for Gud.
– Hva skiller lovsang fra annen kristen sang?
– Hva gjør lovsang så kraftfullt?
– Jeg tror at lovsang kan være både kraftfull og kraftløs. Et godt eksempel kan være Paulus og Silas som sang i fengslet så dørene sprang opp. Det var kraftfullt. Men jeg er sikker på at de mange ganger sang uten at slike ting skjedde. Jeg tror lovsang er noe som rører ved Guds hjerte.
– Du har skrevet rundt 200 sanger, mange av dem lovsanger. Noen av sangene er oversatt til 20 språk. Det sies noen ganger at en sang blir «født» og ikke diktet. Kan du forklare forskjellen?
– Min opplevelse er at sangene noen ganger kommer ferdige til meg, bare å «laste ned». Andre ganger må jeg arbeide mye med dem. Slik var det med refrenget til sangen Majestet. Det bare lastet jeg ned. Versene måtte jeg derimot jobbe mer med. Jeg visste ikke den gang at det var en sang som ville bli spredt til mange land. Erfaringen min tilsier at det ikke er noen sammenheng mellom om sangen kommer ferdig eller blir arbeidet med i forhold til om den blir godt likt blant folk.
– Fortell om Jan Honningdal familiært.
– Han er gift med Tove, vi har fire barn hvor de to eldste er gift. Vi er besteforeldre til to, ett barn utenfor og ett barn inni magen. Sammen med Tove gjør jeg det meste. Tidligere var det Jan Honningdal og venner, nå er det Tove og Jan Honningdal. Vi reiser nesten alltid sammen, skriver sanger sammen, underviser sammen og synger sammen. Vi jobber begge i Ungdom i Oppdrag (UiO). Det er spennende å jobbe med ungdom. Det har vi gjort i 30 år.
Les hele Nærbildet i siste KS  
|
||
