I slag for Jesus

I døråpningen på campingvogna dukker Tommy frem, smiler og sier stille hei. Den veltrente unge gutten har et langt kjede med kors hengende om halsen og et uvanlig fast håndtrykk.

Norgesmester.

To boksehansker tatovert på den venstre skulderen vitner om hva som har vært lidenskapen de siste tre og et halvt år. I slutten av november 2009 ble han norgesmester i klassen 75 kilo junior. Nå på Telemarkstevnet på Vatnar får boksehanskene hvilt seg mens en viktig milepæl i livet skal bli gjort, Tommy skal nemlig la seg døpe.
– Jeg har lyst til å la meg døpe fordi jeg vil vise andre at jeg vil følge Jesus og tilhøre Ham. Jeg vil at Jesus skal leve gjennom meg og føre meg dit Han vil. Bevise at jeg tilhører Ham, sier Tommy bestemt.  

På tross.

Fordi han har leddgikt ble ikke Tommys boksekarriere spådd gode utsikter. Men etter tre år og 14 kamper tok han sin første tittel.
– Det er mange som mener jeg aldri burde bokset. Rådet flere ga meg var at jeg kunne begynne på svømming, sa den nybakte ungdomsmesteren til Varden like før jul.
Skiensgutten har bevist sitt talent tross at det er perioder med mye smerter. Nå tar han ett år fri for å satse fullt på sporten.
– Jeg jobber mot NM til vinteren. Så blir det nordisk mesterskap. Går det bra der blir det VM og EM. Så får vi se hvor langt jeg når. I Skandinavia har jeg slått den danske og svenske mesteren, nå vil jeg bli best i Europa.

Aktiv i menigheten.

Selv om boksingen tar mye tid så er Tommy aktivt med i Tabernaklet Skien og planlegger å bruke tid der.
– Ja, jeg vil være mye mer i menigheten. De har et skikkelig bra ungdomsmiljø i Tabernaklet som jeg trives veldig godt i.
– Hvordan er det å være kristen i boksemiljøet?
– Det er egentlig veldig greit. Jeg møter veldig lite fordommer. For eksempel så er jeg tater og på det området har de tatt meg veldig godt imot. Det at jeg er kristen tar de også hensyn til. På langturer får jeg veldig mange fine samtaler.

Viktige troserfaringer.

– Hvor vondt er det å få et skikkelig slag i ansiktet?
– Jeg synes egentlig ikke det er så veldig vondt, men får du en skikkelig «karamell» på nesa kjenner du det. Etterpå kan du få hodepine. Mens det står på får man et par tårer i øynene og så går det over. Adrenalinet tar over, forklarer Tommy.
Telemarkstevnet var stedet Tommy ville la seg døpe fordi nettopp der har han hatt mange av sine viktigste troserfaringer.
– Her har jeg hatt mange av de sterkeste åndelige opplevelsene og stedet betyr mye for meg. I fjor ble jeg også åndsdøpt her. Jeg talte i tunger for første gang. Den atmosfæren som er her er helt rå.