Korsets Seier

Siste nett på sak

Med de sterke inntrykkene fra min siste reportasjereise til sulte- og tørkede rammede thurkana-folk i Kenya rett før jul friskt i minne, var det kvalmende å komme rett hjem til «kriserammede» Norge, som slo alarm fordi Meieri-smøret hadde forsvunnet fra butikkhyllene.
Les mer

Siste leder

Er country-syngende og lapskausspisende menigheter relevante i 2012?
Les mer

Siste Innspill

Kritikerne tar feil. Gud lever i beste velgående og kristendommen vokser over hele verden.
Les mer

Siste reportasjer

Eve bitagan, Virgenia J. larsen og Helene acapulco er aktive både i husgrupper og på gudstjenesten i FCCC. Foto: Johnny Vaet Nordskog
Hver eneste søndag samles hundrevis av filippinere til festgudstjeneste. Så går de hjem og snakker om tro med nordmenn
Lykkelig gift: Hiv-smittede Maria og Josef går på medisiner for å holde viruset i sjakk. Ektebarnet har til og med fått barn, og etter oppfølging fra helsepersonell og støttegruppa, er barna heldigvis friske.
Da Maria møtte Josef i en støttegruppe for hiv-smittede, var det mange som ikke ville ha noe med dem å gjøre.
Foto: Sony Music
Kristne artister topper landets musikklister. Det innebærer utfordringer.

Siste nærbilder

Sigmund T. Kristoffersen leder 42.000 pinsevenner, på LED12 samles over 1000 ledere. Foto: David Andre Østby
Sigmund T. Kristoffersen gleder seg til å være vertskap for over tusen pinseledere. På hans ønskeliste står mer fellesskap og mindre individualisme.
Hege Storhaug i Human Rights Service frykter islamistenes fremmarsj.
Det verste Hege Storhaug har opplevd er å bli satt i bås med terroristen Anders Behring Breivik.
Foto: Aftenposten
«Det evige liv» har fått en ny betydning, mener Per Egil Hegge. Da tenker han ikke på himmelen.

Siste samtaler

Foto: Jonas Meek Strømman
Marit Myklebust (49) gikk fra ordførerrollen til å bli frelsessoldat. Det krevde et offer.
Alltid troende: – Jeg kan ikke si at mine handlinger som president var helt frigjort fra min personlige tro og overbevisning, sier Jimmy Carter. Foto: Shutterstock
Han blir omtalt som mannen som var for snill til å være president. Her forteller Jimmy Carter (87) om livet med Gud på det ovale kontor.
Foto: David Andre Østby
Rudi Myntevik (32) må passe på ikke å løfte hendene når han entrer Grand Prix-sirkuset.
Bilde: shutterstock.com

30 prosent av ni til tolvåringer spiller voksenspill

Skrevet av Gustavsen, Anne
Publisert 08.03.2010
Medietilsynet presenterte før helgen hovedfunnene fra Trygg bruk-undersøkelsen ”Barn og digitale medier 2010”. Funnene viser at en stor andel av mindreårige spiller dataspill for voksne, og at foreldre ofte ikke vet at dette foregår.

I ”Barn og digitale medier 2010” presenterer Medietilsynet hovedresultatene fra en fersk landsomfattende undersøkelse blant 1777 barn og unge mellom ni og 16 år om deres bruk av de elektroniske mediene PC, Internett, mobil og elektroniske spill. I tillegg er det blitt gjennomført telefonintervjuer av 1000 foreldre med barn i alderen seks til 16 år. Rapporten er en oppfølger og videreutvikling fra tidligere undersøkelser fra 2003, 2006 og 2008.

Undersøkelsen har som formål å gi en samlet framstilling av barn og unges tilgang til og bruk av ulike typer digitale medier, og å kartlegge eventuelle negative opplevelser, f. eks. trakassering og mobbing, som barn og unge opplever.

Urovekkende funn
De funnene i undersøkelsen som har vakt mest oppsikt angår barn og unges bruk av dataspill. Rapporten viser at 49 prosent av barn og unge mellom ni og 16 år svarer at de har spilt dataspill med aldersgrense 16 år, mens 41 prosent har spilt spill med 18 års grense. Dette representerer i begge tilfeller en økning på 10 prosent i forhold til 2008.

Når man begrenser resultatene til aldersgruppen ni til tolv år, svarer hele 30 prosent at de har spilt dataspill med aldersgrense 18 år.

Samtidig viser resultatene fra foreldreundersøkelsen at bare syv prosent av foreldre til ni til tolvåringer er klar over at barna deres har spilt dataspill med 18 års aldersgrense.

Stemmer med Barnevaktens erfaringer

Rådgiver i Barnevakten, Kjellaug T. Tønnesen, sier at funnene i Trygg bruk-undersøkelsen stemmer overens med Barnevaktens egne erfaringer.

- Når vi er på skolebesøk spør vi ofte elevene om hvor mange som har spilt ulike spill med 16 og 18 års grense. Overraskende mange og unge barn har spilt voksenspill, og foreldre er som regel ikke klar over dette, sier hun.

Behov for klare grenser og god informasjon
- Spillbransjen må styrke informasjonsarbeidet sitt ovenfor foreldre for å gjøre dem oppmerksom på informasjonen som både de og barnet får gjennom spillmerkeordningen PEGI, mener Øystein Samnøen, daglig leder i Barnevakten. - PEGI-merkene på spill viser tydelig aldersgrense og eventuelt sterkt innhold. I tillegg må bransjen fortsette fokuset sitt på å sikre at barn ikke får kjøpt voksenspill i butikken.

- Foreldre bør snakke med barna sine om hvilke spill de liker, hvilke typer spill som er greit å spille og bli enig om grenser. Man bør også bli enig med barna om hvordan man forholder seg til aldersgrenser på spill, oppfordrer han.

- Jeg tror noe av årsaken til at flere og yngre barn spiller voksenspill kan være at barn i stadig større grad spiller og bestiller spill via nettet. Det gjør det vanskeligere for foreldre å vite hva barna faktisk spiller. Alle nye spillkonsoller er eksempelvis laget for å kunne koples til bredbånd, avslutter Samnøen.

Positive trender
Rapporten kan også vise til flere områder der det har skjedd en positiv utvikling. Det har vært en markert nedgang i antall barn og unge som har mottatt seksuelle kommentarer eller bilder og plagsomme meldinger via nett og mobil, eller selv sendt eller videresendt slike til andre. Dette kan ha sammenheng med at svarene antyder at man lærer stadig mer på skolen om trygg bruk av Internett og hva som er ulovlig å gjøre.

Et annet interessant resultat er at omtrent 50 prosent av barn og unge sier at de følger regler for god oppførsel på Internett hjemme, til tross for at et stort overtall av foreldre svarer at de tydeligste reglene de har gitt for nettbruk angår tidsbruk.

Videre viser undersøkelsen at barn bruker Internett for første gang i stadig yngre alder (25 prosent i femårsalderen), og at hele ni av ti foreldre mener at fordelene ved å bruke Internett er større enn ulempene.

Om Trygg bruk-prosjektet
Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt er det nasjonale koordineringsorganet for kunnskapsspredning og tiltak rettet mot trygg bruk av digitale medier for barn og unge. Trygg bruk-prosjektet er en del av et EU-finansiert program som har som mål å fremme sikker bruk av Internett blant barn og unge.

Les mer på Medietilsynet Trygg Bruk sine nettsider: http://www.medietilsynet.no/trygg-bruk/

Utskriftsvennlig versjon


 

Registrer deg!

Copyright

© 2012 Korsets Seier
Publikasjoner AS.

All kopiering, reprodusering, videre bearbeidelse eller lignende som helt eller delvis bygger på innholdet på disse sidene er strengt forbudt i henhold til lov om opphavsrett uten særskilt skriftlig tillatelse fra Korsets Seier Publikasjoner AS.

Mest leste nyheter

Mest leste artikler

Siste Ord