Bak overskriftene

Forsiden på Aftenposten søndag 31. januar fikk mang en KrF-velger til å sette morgenkaffen i vrangstrupen. Det brygget raskt til stiv kuling både innad i KrF og utad i hele kristen-Norge. Et par dager etterpå kunne det politiske klimaet melde full storm.
– Jeg hadde aldri sett for meg at det skulle bli førstesideoppslag søndag morgen i Aftenposten. Der ble jeg tatt på senga… Planen var å skape litt debatt i avisene og mer debatt innad. Slik ble det ikke, sier Hansen og heller litt mer te i koppen.
Inger Lises uttalelser om å fjerne bekjennelsesparagrafen, endre kurs i Israels-politikken, si ja til homofilt ekteskap gjennom borgerlig vigsel og vinmonopol i hver kommune, falt mange tungt for brystet. Avisene fikk en lett «forsidejobb» noen dager.

Karrieren på spill.
– Det hun målbærer er ikke fremmede synspunkter i partiet, men det kan være at hun satser sin politiske framtid på en debatt som er viktig for henne, sier Kåre Olav Solhjell til NTB ifølge Aftenposten.
Han er selv aktiv i KrF som varaordfører i Gol kommune. I 2008 skrev han partiets historie i boka «Tru og makt». Det er med andre ord få i landet som kjenner KrF bedre enn ham.
– Det har hele tiden vært fløyer i Kristelig Folkeparti, og da partiet var stort kunne man finne forbundsfeller og leve side om side. Men nå er partiet så lite at det før eller senere er nødt til å bli en større konfrontasjon mellom konservative og mer liberale krefter, sier Solhjell til Aftenposten.

«Guds politikk».
– Hvordan har dagene vært siden slutten av januar?
– Veldig slitsomme, men samtidig veldig spennende og utfordrende. Det er klart at når man får muligheten til å utdype og snakke om det man brenner for, så er jo det en positiv ting. Jeg føler at dette har skapt en god debatt og rom for debatt innad. Det som er litt frustrerende, er at man henger seg opp i fem punkter, og så har jeg ønsket å snakke om veldig mye mer og mye annet, sier Hansen.
Hansen mener at verken KrF eller andre partier kan kreve og vedta at de står for «Guds politikk», men at deres jobb som politiske partier er å skape frihet for de enkelte trossamfunn. På denne måten kan for eksempel kristne menigheter stå for det de mener teologisk uten å bli diskriminert.
– Det er viktig å snakke om hva som skal være vår rolle som politikere og hva som skal være vår rolle som menighetstilhørige.

Tro vs. politikk.
– Hvordan klarer du å skille på din personlige tro og politikken?
– For meg er det viktig å ivareta den friheten jeg ønsker som personlig kristen og som mitt trossamfunn skal ha. Politikere skal ikke blande seg inn i hva som er politisk korrekt og hva vi skal stå for i min menighet. Jeg blir frustrert når andre politikere blander seg inn i kirken og retter pekefinger. Men det er jo ikke noe bedre når jeg gjør det samme som politiker. Jeg har ikke noe mer rett som kristen politiker til å mene hva kirken skal mene, sier Inger Lise og blir stille et øyeblikk før hun legger til:
– Hmm… Men jeg er jo et helt menneske også. Det er ikke slik at jeg blir kristen når jeg går hjem fra jobb, og når jeg sitter i en politisk debatt er jeg ikke kristen lenger. Det er jo ikke sånn det funker. Gud er viktig for meg gjennom hele dagen min.
Likevel har det blitt veldig viktig for henne å skille på rollen som personlig kristen og rollen som politiker som skal skape lover for et helt samfunn.
– Ja, men også viktigheten av å gi rom for andres rett til å tro og mene. Andre folks rett til å velge for seg og sine liv, selv det jeg ikke måtte velge for mitt liv. Det kan man ikke styre gjennom lover og regler i et land. Den friheten er det viktig å verne om. De rettighetene vi har som menneske er viktigere for meg enn å skulle prøve å bruke Bibelen som rettesnor for hele samfunnet når ikke folk engang deler den troen jeg har, sier Inger Lise.  
– Er det ikke vanskelig å mene en ting som politiker, og en annen ting som personlig kristen?
– Nei, fordi jeg tror det handler ulike standpunkt man tar som politiker og privat. Jeg valgte å gifte meg tidlig i stedet for å være samboer. Det er et bevisst valg jeg har gjort for mitt liv som baserer seg på mitt livssyn. Men jeg kan jo ikke gå inn i samfunnet og lage lover og regler som sier at det skal være forbudt for folk å være samboere. Selv om det for meg personlig har vært rett å ta den beslutningen. Jeg må skille mellom normene og reglene jeg lever etter personlig og de jeg skal lage for et helt samfunn, sier Inger Lise.  

Dømt til helvete.
– Det som sårer, er når folk mener jeg ikke er kristen. Men da tenker jeg at det har folk forsøkt å gjøre med andre gjennom alle tider. Også da Jesus levde. Den siste tiden har jeg nok en spesiell trygghet og ro i min egen tro og forhold til Gud slik at det ikke rokker meg.
Dette er ikke første gangen det stormer rundt Inger Lise. Opp igjennom har hun fått flere brev og meldinger. En gang ble hun til og med dømt til helvete.
– Det er jo klart at det er ikke noe hyggelig å lese det. Samtidig tenker jeg at da kjenner folk verken meg eller mitt hjerte. Det man ser to og et halvt minutt på Dagsrevyen er ikke det hele mennesket Inger Lise. Derfor har man et veldig dårlig utgangspunkt for å skulle ta den vurderingen. Det får være opp til Gud å dømme mitt hjerte, sier Inger Lise og ler.  
– Tenker du om deg selv om en konservativ eller liberal kristen?
– Jeg synes det er helt håpløse definisjoner egentlig. Jeg vil heller kalle meg for radikal kristen. Det er for meg å forsøke å leve hver eneste dag i Guds kjærlighet. Både at jeg mottar den og gir den videre til andre mennesker. Det er jeg nok ikke like god til bestandig. Den største åpenbaringen i mitt liv er å gå fra et liv der jeg følte jeg måtte leve opp til noe og aldri var god nok, til at jeg så at Gud elsket meg uansett.
Ikke en menighet. – Hvorfor vil du fjerne bekjennelsesparagrafen?
– Det handler om å tydeliggjøre at vi er et politisk parti og ikke en menighet. At personlig tro ikke er så viktig i dette. Jeg har opplevd mange ganger at folk stiller spørsmålstegn ved troen min på grunn av det jeg mener politisk. Det er en avsporing av den politiske debatten og av hvilken rolle vi har som politisk parti. Vi skal bygge et parti som inneholder verdier som taler også til de som ikke deler troen. Bibelen har jo et budskap til alle og vi skal lage et best mulig samfunn for alle uavhengig av tro og ståsted.