Hans Myrvold (81) ble stormende forelsket i en Gud som var romsligere enn den guden han forlot.
BildeDavid André Østby, KS– Det ble for trangt.
Slik beskriver forstandersønnen Hans Myrvold (81) sin oppvekst i en pinsemenighet på Strømmen i førkrigstiden. Miljøet i Tabernaklet var, som i pinsemenigheter flest på den tiden, preget av påbud og forbud. Med krigen i 1940 kom også tyskernes forbud og restriksjoner på både kulturtilbud og det mest nødvendige. Ved krigens slutt var Hans Myrvold 17 år. Frihetsrusen innhentet også den unge pinsevennen.
– Når du først er fri, ønsker du å benytte deg av den friheten, sier Hans i dag.
Frihetsfølelsen gjorde at han også brøt med menighetsmiljøet, som han hadde opplevd som hemmende.
– Jeg vokste opp i en tid da alt var forbudt. Jeg ble innført i syndsbegrepene som barn, og det meste var egentlig synd, unntatt søndagsskolen. Jeg begynte å stille Gud spørsmålet; er det mulig at alt jeg har lært er synd også er synd for deg? Er du så liten at vi ikke kan lese bøker, spille hornmusikk, gå på kino eller drive med sport?
Fant hjem. Det skulle gå over 20 år før Hans Myrvold fant tilbake til en menighet igjen. Han hadde i mellomtiden etablert seg med kone og barn, og drev en vellykket forretning i reklamebransjen.
– Jeg hadde en søndag morgen kjørt i slalåmbakken. Jeg stoppet og så at kona kom ut på verandaen. Sammen med våre fire barn tok hun på seg skiene og kom over til bakken. Jeg så på det store huset vårt, de fine bilene våre og den flotte familien min.
Da hørte han en stemme som sa; «Hans, hvem har gitt deg helsen din, familien din og huset ditt?» For å vise Gud litt takknemlighet, gikk Hans på et møte i pinsemenigheten Filadelfia i Oslo.
– På vei ut fra møtet møtte jeg Hans Svartdahl. Jeg hadde ikke noe å anklage ham for, han hadde vært en god kamerat i oppveksten, til tross for at det var ni års forskjell mellom oss. Han kjente meg igjen og jeg begynte å grine. Der bøyde jeg meg for Gud, forteller Hans.
Klarte ikke angre. Tiden som fulgte etter omvendelsen ble kronglete for Hans. Særlig kjempet han med syndsbegrepet han hadde vokst opp med.
– Folk sa at jeg måtte angre, men om jeg ikke angret, klarte jeg ikke å mobilisere noe jeg ikke hadde.
Hans manglet følelsen av å elske og å være elsket. Han søkte Jesus, men følte ikke at Jesus søkte ham.
– Jeg følte det som et enveisforhold. En tirsdag jeg gikk til Filadelfia, var det enten eller. Man gifter seg jo ikke med et menneske man ikke er glad i. Men den dagen kom han og møtte meg.
Hans Myrvold sammenligner sin opplevelse denne tirsdagskvelden med en kraftig forelskelse.
– I min ungdom gjorde jeg feil vurderinger på grunn av mennesker og menneskebud. Nå opplevde jeg at Jesu kjærlighet til meg er konstant.
LES MER I NYESTE PAPIRUTGAVE AV KS.
