Amerikanske pastorer taler til flere på en helg, enn alle proffe sportsarrangementer samler på ett år. Er pastorer denne påvirkningsmuligheten bevisst?
– Pastorer og prester har en unik mulighet til å drive samfunnspåvirkning, mener forkynneren og forfatteren Rick Warren.
Han er sydstatsbaptist og grunnlegger av megakirken Saddleback Church, som er Amerikas åttende største menighet. På sin Twitter-profil har han kommet med følgende uttalelse:
«Pastorer er den gruppen med mest undervurdert påvirkning i Amerika. Flere hører dem på én helg enn samlet deltakelse på proffe sportsarrangement på ett år!»
Warren har stor tro på kirken som en viktig samfunnsfaktor. På sine nettsider skriver han:
«Kirken er den sterkeste kraft på jorden. Den har størst medlemsmasse, størst utbredelse i verden, har lengst kontinuitet, raskest ekspansjon, høyest motivasjon, sterkeste autorisasjon, enkleste administrasjon og den tryggeste konklusjon». Han arbeider også for at kirken skal bruke sin posisjon til å bekjempe fattigdom og sykdom og gi mulighet til skole og utdannelse i deler av verden der det er mangelvare.
Pastorer med lavstatus. Når KS forelegger disse uttalelsene for norske forkynnere, møter vi gjenkjennende nikk. Karl Inge Tangen, cand.teol. og faglig leder på Høyskolen for Ledelse og Teologi, mener likevel at det amerikanske og norske samfunnet ikke kan sammenliknes på dette området.
– I Amerika går «alle» i kirken og pastorene har høy status blant folket. Den lave status pastortjenesten har i Norge påvirker også menighetens medlemmer. Det bildet enhver har av sin pastor har betydning for i hvilken grad vedkommende lar seg påvirke av hans holdninger. Derfor vil nok ikke pastorens ord ha like stor kraft i Norge som det kan ha i Amerika.
– Men er det riktig at en forkynner skal engasjere seg i samfunnsspørsmål?
– Jeg mener at en hyrde for en menighet ikke skal begrenses til en åndelig funksjonær som gir medlemmene en god åndelig opplevelse en gang i uken og sørger for at barnearbeidet fungerer. Han må ha kompetanse på hva Bibelen sier i ulike situasjoner, og vite hvordan man skal forholde seg til det. Bibelen ble ikke skrevet i samme kontekst som vi i dag lever i. Derfor må man gå dypere inn i Skriften og tolke meningene og sette dem inn i vår egen sammenheng.
– Hvilke tema tenker du er aktuelle for en forkynner å engasjere seg i?
– Jeg ser ingen motsetning i det praktiske liv og det åndelige. Disse bør gå hånd i hånd. Men det har forundret meg at det moderne slaveriet ikke har fått større oppmerksomhet.
– Hvilket slaveri tenker du på?
– Det finnes nå over 30 millioner slaver i verden. 27 millioner av dem er sex-slaver. Vi har også barnesoldater og gruvearbeidere i Sør-Afrika som er rene slavearbeidere.
Karl Inge Tangen svarer på vår telefonhenvendelse mens han går til et møte. Han blir andpusten, engasjert og har argumentene på rede hånd.
Fremme eller hindre. Vi forelegger også problemstillingen for Kjell Erichsen, pastor i Filadelfia, Hamar.
– Dette ga meg en tankevekker, en ansporing og kanskje en større ærefrykt for tjenesten ved å tenke på hvilken innflytelse man kan ha. Det er jo stort å få influere mennesker med noe som er større enn seg selv, nemlig Guds rike! Jeg kjenner alvor innfor det faktum at jeg som pastor kan fremme, men også hindre eller begrense, Guds rikets innflytelse på mennesker.
– På hvilken måte mener du forkynnere best kan øve påvirkning i samfunnet?
– Guds rike vokser gjennom relasjoner. Jesu utfordring var å nå hele verden med sitt budskap. Han er snart i mål. Han lyktes ved å investere sitt liv i enkeltmennesker som ble menneskefiskere. De influerte sine omgivelser, som videre multipliserte seg.
Erichsen mener seg utfordret til å se verdien og potensialet i det enkelte menneske.
– Blir vi mange nok – «lek og lærd» – som investerer livet i noen og disippelgjør dem, er vi godt i gang, sier Hamar-pastoren.