Line Emilie Sundqvist Gjørtz (21) ble skjelt ut av venninnen i skoleaulaen da hun fortalte at hun skulle bli mamma i en alder av 17 år.
BildeLina Hekkli, ØyeneKS møter Gjørtz i forbindelse med lanseringen av boken «Ikke bare mamma» skrevet av Line Konstali. Forfatteren ønsker gi et nyansert bilde av unge mødre i et samfunn der det å være ung mor ofte blir møtt med mange fordommer. Før var det tabu å ta abort, mens det nå nærmest har blitt motsatt. Blir du uventet gravid i ung alder, nærmest forventes det at man skal ta abort. Ellers blir man stemplet som en kvinne uten ambisjoner, eller en man må synes synd på. Samfunnets hjelpemidler for kvinner i en slik situasjon er også vanskelig tilgjengelig. Gjørtz’ historie er med å gi stemme til unge mødre og åpner øynene for hvordan et uventet svangerskap i ung alder ikke nødvendigvis må lede til abort, men snarere kan bli en berikelse.
Ingen informasjon. – Jeg ble gravid rett etter å ha fylt 17 år og var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Det første jeg tenkte, var at jeg var altfor ung til å bli mamma. Jeg kom ikke til å klare meg økonomisk eller å gjennomføre skolen, og det var mer eller mindre umulig for meg å sette et barn til verden. Slik tenkte jeg, forteller Line Emilie åpenhjertig.
Hun begynte å lete i bøker og på internett etter hva slags erfaringer andre hadde med å få barn tidlig.
– Jeg fant ingenting. Til slutt meldte jeg meg inn i mammaforum på nettet, for å høre erfaringene til andre unge mødre. Alt jeg møtte der også, handlet om at «du har jo hele livet ditt på å få barn, hvorfor må du gjøre det så tidlig? Du kan jo leve først, gå på skole, etablere deg», sier 21-åringen som i dag er mamma til Thea på 3 år.
Line Emilie var på vei mot å velge det såkalt selvfølgelige – abort – da hennes egen mamma stilte henne et spørsmål som satte tankene i sving.
– Hun spurte hvorfor jeg hadde lyst til å ta abort. Om det var det følelsesmessige – at jeg personlig ikke var klar for å bli mamma, eller om det var det praktiske rundt som gjorde at jeg ikke ville få barnet.
Line Emilie låste seg inne på pikerommet og skrev en for og imot-liste, for å rydde opp i sine egne tanker.
– Jeg så fort at på minuslisten sto alt det praktiske. Det handlet hovedsakelig om skolen og økonomi. Jeg gikk ned til mamma igjen, og hun foreslo at vi skulle ta en tur på NAV sammen, for å høre hvilke rettigheter man har. Hun ble også med meg i et møte med skolen, for å høre hvordan ting kunne tilrettelegges. Jeg gikk jo i første klasse på videregående, forteller jenta, som i dag kan vitne om at hun gikk ut av videregående med bedre karakterer enn de fleste. Nå studerer hun til å bli førskolelærer.
– Følelsene inni meg sa at jeg ville ha barnet, og etter samtalene med NAV og skole tok jeg valget.
Brev fra familiemedlemmer. Line Emilie begynte å glede seg og fortelle nyheten til mennesker rundt seg. En del gratulerte, og syntes det var hyggelig at hun skulle bli mamma. Men tilbakemeldingene var på ingen måte bare positive.
– Jeg fikk brev fra to familiemedlemmer hvor det sto om alt jeg ikke kom til å klare. De stilte spørsmål om hvordan jeg skulle klare noe som helst, og hvorfor jeg ikke ville leve livet mitt før jeg fikk barn. Jeg husker også jeg fortalte det til en klassevenninne, som sto midt i aulaen på en ganske stor skole og skjelte meg ut foran alle de andre elevene.
Line Emilie, som håpet at folk skulle være glad på hennes vegne, møtte i stedet en «stakkars deg»-holdning.
– Det skal sies at jeg hadde mennesker rundt meg som støttet meg også, men det var sårt at mange mennesker rundt meg ikke klarte å dele gleden jeg følte. Men månedene gikk, og 9. januar 2006 ble vakre Thea født, uttrykker den unge mammaen med tårer i øynene.
Også etter fødselen måtte hun forsvare valget sitt, og av legen sin ble hun møtt med svært lite forståelse.
LES MER I NYESTE PAPIRUTGAVE AV KS.
