Stig Morten Seierstad (30) var inne i tungt kriminelle miljøer. Nå er han en av de mange som får begynne et nytt liv gjennom Marita-stiftelsen.
Det er mandag morgen på Maritakafeen i Oslo. KS besøker Marita-stiftelsen i forbindelse med at de i disse dager feirer 25-årsjubileum. På den slitte disken i kafeen er det spor etter mange kopper kaffe og lange samtaler. Trond Akerholdt (59, bildet t.h.), som har jobbet med rusmiljøet i 37 år, myser ned i en stor oppslått bibel. Det ryker fortsatt så vidt fra tre halvfulle kaffekopper. Morgenandakten er i gang. Anders Olsen (33) jobber som miljøarbeider i Marita og Stig Morten Seierstad (30, bildet t.v.) soner en lang fengselsstraff, men er nå på overgangsordning og jobber på Marita som en siste utslusing før han får en to tredjedels løslatelse. Han kunne valgt å jobbe innen byggebransjen, som han har gjort før, og tjent helt ok, men Stig Morten har gitt hjertet sitt til Marita og arbeider nå for å nå ut til de harde kriminelle miljøene han selv satt fast i.
– Jeg er jo vant til å bli overvåka hvor enn jeg befinner meg, sier Stig Morten og ler høyt når jeg spør om det er greit at jeg bruker båndopptaker.
Andakten begynner. Slik starter de hver morgen. Trond snakker om turen han akkurat har vært på til Hviterussland. Magen fungerte helt fint til han ankom Gardermoen. Latteren sitter løst hos gutta som sannsynligvis jobber med noen av de mest triste skjebnene i landet vårt. Trond blir mer alvorlig. Han lar hånda stryke gjennom det halvlange håret og sier at det som imponerer ham, er mennesker som gjør evangeliet i praksis.
– Ekte kristen tro handler om å engasjere seg i mennesker, sier Trond.
Stig Morten blir ivrig, og skyter inn noe om at det ikke nytter å snakke folk i hjel, men at man må vise dem Jesus.
Toten mafia. Oppveksten til Stig Morten var god. Han hadde alt han trengte og mer. Derfor nytter det ikke å unnskylde seg, mener han bestemt. Alt handler om valg.
– Første gangen var vel da jeg var 15-16 år, tenker jeg. Jeg skulle bli rock’n roll-stjerne for alle penga, sier han og tar en slurk av kaffekoppen.
Det store idolet var rockestjernen Jim Morrison, og Stig Morten var fast bestemt på å prøve alt Morrison hadde prøvd. Det begynte med hasj. Ting utviklet seg raskt da han ankom Lena. Veien var kort fra å kjøpe hasj til å selge. Den første dommen var seks måneder betinget for 100 gram hasj. På forsidene av avisene sto det om Toten mafia og hasjsalg.
– Toten mafia, det er helt utrolig. Vi skjønte jo ikke hva vi dreiv med engang, sier han og ler.
Ting ballet mer og mer på seg, og to år etter den første dommen gikk turen til Oslo. «House»-miljøet i Oslo florerte med ecstacy og dop. Stig Morten avslutten den festen etter et halvt år, fordi ting ble for «vilt». Nå var han blitt far for første gang, men dro fra moren og ungen.
– Nå må jeg kjenne på dette sviket, og det er til pass. Barna mine har vokst opp uten en far, men nå prioriterer jeg dem. Denne gangen får jeg ikke rømt, denne gangen må jeg face alt sammen. Jeg har oppført meg som en drittsekk, og det koster.
40 timer på Grønland. To år senere var Stig Morten dypt inne i tungt kriminelle miljøer. Det begynte med å stjele biler og ble verre og verre etterhvert. Av de siste 11 årene, har han sittet mer enn seks i fengsel. Den siste dommen var på fem år og syv måneder. Stig Morten skjønte på et visst tidspunkt at tiden var kommet for å gjøre et valg. Det var enten eller. Han valgte å innrømme alt.
– Jeg visste at jeg skulle bli tatt. Drømte til og med om hvordan det skulle skje. Jeg simpelthen måtte legge kortene på bordet. Dette var det store valget i livet mitt.
Han tok kontakt med en etterforsker på Grønland politistasjon. Etter 40 timer med tilståelse ville ikke etterforskeren høre mer, men Stig Morten var ikke ferdig. Han har alltid gjort alt 100 prosent.
– Jeg har sonet mest på Ullersmo. Jeg holdt meg unna Marita den første tiden, for jeg hadde ikke tatt valget om å gå den retningen fullt ut. Jeg må være «hel ved» der jeg er.
Etter hvert fikk Trond kontakt med Stig Morten og begynte å besøke ham regelmessig. Det har ledet til punktet hvor Stig Morten nå har gitt hele hjertet fullt og helt til i Marita Stiftelsen.
– Det brorskapet jeg leita etter overalt i andre miljøer, har jeg funnet her. Synd jeg skulle bruke så mange år på å finne det, men det gir meg en enda større opptur når jeg først har funnet det.
LES MER I NYESTE PAPIRUTGAVE AV KS.