En drøm ble oppfylt
Skrevet av Solvoll, Oddwin
Publisert 03.09.2010
Bente Sandtorp er praksisveileder og studentpastor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) samtidig som hun studerer Master i Verdibasert Ledelse ved Diakonhjemmet.
– Hvem er du?
– Jeg er 37 år, kommer fra Tistedal i Halden, er singel og bor i Oslo. Jeg har studert teologi, vært ungdomspastor på Ålgård. Nå jobber jeg som studentpastor og praksisveileder ved Høyskolen for Ledelse og Teologi samtidig som jeg studerer Master i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet. På fritiden arbeider jeg sammen med noen venner med å starte en huskirke. Vi ønsker å tilhøre en husmenighet hvor forholdene er mindre enn i de store menighetene og hvor man kommer nærmere hverandre og Gud. I store sammenhenger er det lett å overlate ansvar til andre og glemme at vi er hverandres lemmer.
– Hva er du mest opptatt av i ditt arbeid?
– Nå i oppstarten av et skoleår er jeg mest engasjert i å få alle studentene inn på praksisplasser. Studentene skal finne arbeidsplasser selv, men de skal godkjennes av oss og mentor skal også godkjennes. Av litt over 100 studenter som går her på HLT, skal mellom 30 og 40 ut i praksis nå.
– Hva har du gledet deg mest over i det siste?
– Det må være at Baptistenes Teologiske Seminar (BTS), hvor jeg jobbet, har fusjonert og blitt til Høyskolen for Ledelse og Teologi. De siste årene var det bare åtte, ti studenter på BTS. Det var ikke liv laga. Vi forsto at vi enten måtte legge ned eller fusjonere med andre. Da vi begynte dette arbeidet, gikk det meget raskt. Det var som en drøm ble oppfylt.
– Hva mener du er det viktigste du kan gi studentene?
– Jeg tror at mitt viktigste bidrag er å se dem og ha tid til hver enkelt. Siden jeg er praksisveileder, må jeg gi dem rom til å utvikle seg i den retning de føler for og veilede dem i denne utviklingen.
– Hva gjør du som studentpastor?
– Da har jeg ansvar for nattverden og for samtaler i sjelesorg med studentene.
– Hvilke utfordringer ser du at studentene møter i sine studier?
– Jeg opplever at mange bærer på et kall, men er usikre på hvordan de kan gå inn i det. Et kall kan være så omfattende og gjøre studentene usikre. Ca. 60 prosent av studentene er jenter. Mange av dem har nok betenkeligheter med å satse på fulltidsengasjement. De kan være usikre på hvordan de som kvinner blir mottatt når de kommer til en menighet. Dette er fortsatt en stor utfordring.
– Hva er givende for deg i jobben din?
– Jeg er så privilegert som får gå et stykke på veien med unge mennesker i utvikling. Jeg ser framskrittene og kan utfordre dem på gaver jeg ser i vedkommende. Det er en fantastisk spennende jobb!