Å formidle evangeliet til mennesker som aldri går i kirken, må bli vårt hovedfokus, og største glede.
Innenfor menighetsveggene utfører pinsepastor Paul McCullough i West Bloofield, Michigan, USA, sine vanlige pastorplikter: Trener ledere, forkynner, forretter begravelser og bryllup, utøver sjelesorg og planlegger ukeprogrammet. Søndag ettermiddag unner han seg en liten hvil før han finner veien til bydelens kjøpesenter. Han kjøper seg popkorn og en brus og finner seg et bord. Og venter. Ganske snart blir han oppdaget av shopperne. Pastor Paul er klar til tjeneste. Gjennom årenes løp har han utøvd sjelesorg, bedt til frelse med folk og hjulpet en rekke mennesker som aldri ville ha satt sine ben i kirken hans.
Pinsevennenes Verdenskonferanse etterlot seg et klart budskap forrige uke: Pinsevennene i Norden må tenke radikalt nytt og annerledes for å nå nye mennesker med evangeliet.
Et sterkt fokus på at frelsen er en ufortjent gave som ikke bygger på gjerninger, ifølge Ef 2,8 og 9, må ikke føre til at vi ignorerer verset som følger: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem». Vi er skapt til å gjøre gode gjerninger. På grunnlag av frelsen mottatt av bare nåde, er gode gjerninger en forventet frukt.
Jakobs brev kapittel to beskriver den kongelige lov: «Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett». Videre skriver han: «Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette. Hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: Har den ikke gjerninger, er den rett og slett død.»
Å gi uten å forvente noe igjen, fører udiskutabelt til muligheter for å lede mennesker til Jesus. Det er mange vitnesbyrd som bekrefter akkurat det.
Derfor inviteres vi som kristne til å rette vårt fokus enda mer mot å finne muligheter til å gjøre gode gjerninger med den hensikt å lede mennesker til Jesus. Bibelen sier vi er skapt til det, dermed burde det være den naturligste ting av verden.
De fleste av oss bør leve vårt kristne liv 90 prosent blant ikkekristne, og ti prosent innenfor menighetsveggene. Vår største utfordring i dag er at bevisste kristne er bundet til så mange oppgaver innenfor kirkeveggene, at de ikke lenger er tilgjengelig for dem de skal nå.
Vår by er vårt misjonsfelt. Hvilke muligheter har vi på skolene, på torget, på arbeidsplassene, i nærmiljøet? La oss gå ut og gjøre det vi er skapt til.