Foto: Andreas Nilsson, Dagen Gud møtte ateistenPublisert 27.08.2010 Gud møtte den rasjonelle og likegyldige ateisten Elisabeth Sandlund i den utviklingshemmede datterens konfirmasjon. Da begynte en prosess som ledet til at økonomijournalisten ble sjefsredaktør for den kristne dagsavisen Dagen i Stockholm. Elisabeth Sandlunds vitnesbyrd er hennes beste visittkort. Hun forteller at hun i sin ungdom hadde uflaks med en prest som ikke kunne svare på hennes spørsmål som konfirmant. En bråmoden tenåring stilte de klassiske spørsmålene om hvorfor det finnes lidelse i verden og om det finnes en allmektig god Gud. Hun ville ha klare svar. Men det fikk hun ikke. – Tre dager før konfirmasjonsdagen sa jeg at jeg ikke ville konfirmeres likevel. Presten ble forskrekket og spurte om jeg var redd for forhøret. Nei, det var jeg ikke. Han sa at jeg kunne få slippe å si trosbekjennelsen. Da gikk rullegardina ned for meg. Jeg tok meg selv veldig på alvor, sier Elisabeth Sandlund. Hun ble konfirmert til slutt, siden hun ikke ville forårsake sosial skandale hjemme. Men hun opplevde at alt var falskt. Hun følte seg ikke vel og vendte ryggen til kirken. Hun ble en overbevist ateist. Kirken betydde ingenting. Slik skulle det forbli i 32 år.
– Jeg var en kjemperasjonell, energisk, analytisk og ganske skarp økonomijournalist som skrev om firmaer, aksjer og børs osv. Jeg foraktet hele det kristne livssynet. Det samme gjorde min mann. Kirken var i bakgrunnen.
Ulrika var 16 år da hun ble sendt på en konfirmasjonsleir. Det var en praktisk ordning for en tenåring som ikke kan være alene hjemme. Halvparten av tenåringene var handikappede, de andre helt vanlige ungdommer. Leiren ble avsluttet med en konfirmasjonsgudstjeneste.
– Da vi satt der og presten innbød alle til nattverd, reiste alle seg utenom min familie. Hun ble veldig lei seg. Hun tittet på oss. Nesten på dagen 32 år etter min egen konfirmasjon gikk jeg fram for å ta imot nattverden. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at det ikke betydde noen ting. Jeg gjorde det bare for at Ulrika skulle bli glad.
– Jeg prøvde å gå til forskjellige kirker i smug på hverdager. Jeg prøvde å få hjelp og følte meg dårlig. I seks uker kjente jeg på en enorm angst. Til slutt ga jeg Gud et ultimatum. Noe måtte skje innen fredag. Jeg dro til en kirke hvor jeg ikke hadde vært tidligere, til St. Clara kirken i det sentrale Stockholm. Dit gikk jeg på en formiddagsmesse tirsdag 24. august 1999. Her opplevde jeg at jeg fikk hjelp. Elisabeth Sandlund beskriver sin omvendelse som en treenig «tretrinnsrakett». Hun møtte Gud på sin datters konfirmasjon. Siden møtte hun Jesus i St. Clara, og på Alphakurset fikk hun et tydelig møte med Den Hellige Ånd.
– Da var det kjørt, ler hun. Den nykristne journalisten våget ikke å fortelle om sin gudsopplevelse på jobben på flere måneder. Men da hun endelig gjorde det, var reaksjonene positivt nysgjerrige. Kan det virkelig skje med deg, så hvorfor ikke med meg også? Ikke lenge etter så hun at Kyrkans Tidning søkte redaksjonssjef. Hun ville prøve.
– Tenk å kunne jobbe på en kristen arbeidsplass og bruke sin erfaring der. Til min store overraskelse fikk jeg jobben til tross for at jeg ikke hadde vært kristen lenge. Høsten 2000 begynte jeg i jobben. Men det var ikke helt lett. Det var en organisasjon med mange ulike fraksjoner. Det ble spenninger da jeg ville løfte fram den karismatiske delen.
– Da jeg kom til Dagen sa jeg at avisen ikke bare skal skildre økumenikken, men også være en økumenisk motor. Vi vil bidra til at kristne skal finne hverandre over samfunnsgrensene i Sverige. Det er en viktig oppgave i Dagen, sier Sandlund.
Les hele intervjuet i Korsets Seiers papirutgave denne uken,
|
||



















