Skrevet av Jahr, Karl Andreas
Publisert 15.05.2012
I 2005 ble det besluttet. Tirsdag legges innstillingen frem for Stortinget.
I 1537 konverterte den dansk-norske kongen Chistian 3. fra katolisismen til den den nye lutherske retningen. Gjennom reformasjonen fikk kongen all makt over kirken.
Dermed har Norge hatt en evangelisk-luthersk statskirke, som den formelt kalles, i 475 år.
I dag avsluttes en historisk epoke. Kirke og stat skilles.
LES MER: Kvarme: – Påsken varer til pinse
Lang prosess
Endringene i Grunnloven og kirkeloven er resultat av et arbeid som startet i 2005, men det endelige vedtaket ble først tatt gjennom et forlik i Stortinget i 2008.
- Dette er historisk både for Den norske kirke og for politikerne på Stortinget, sier Svein Harberg (H) som har vært saksordfører i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen, til NTB.
Komiteen legger tirsdag fram innstillingen til ny kirkelov, der det slås fast at det vi til nå har kjent som «statskirken» fra nå av skal ha en rolle som en «åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke».
- Men bortsett fra dette klare oppdraget, endres Den norske kirke til å bli et trossamfunn på linje med alle andre trossamfunn, sier Harberg til NTB.
LES MER: Ber frikirkene skjerpe seg
Bred enighet
Kirkerådets leder Svein Arne Lindø, ledende biskop Helga Haugland Byfuglien og direktør i kirkerådet Jens-Petter Johnsen vil delta på en tverrpolitisk representasjon tirsdag på Stortinget.
Samtilige politiske partier har gått sammen om vedtaket:
Regjeringen skal ikke lenger utnevne proster og biskoper, og Norge har ikke lenger noen offisiell statsreligion.
LES MER: Forskning viser at Jesus kan ha stått opp igjen