Troende til det meste

– Tro er handling! I Lennart Eriksson oppvekst gikk vekkelsen og misjonen hånd i hånd. Faren, den svenske evangelisten og misjonæren Erik Gunnar Eriksson, møtte Aage Samuelsen og Maran Ata-vekkelsen i Norge. Deretter spredte han ilden østover ved å slå opp et stort møtetelt i svenske byer og bygder. Og Lennart var alltid med.

– Min far har fortalt meg at jeg som seksåring sa: «Når jeg blir stor, skal jeg hjelpe deg pappa.»

Og slik gikk det. Da Lennart var 13 år, kom faren overveldet hjem fra en misjonstur til Brasil. Han sto i gangen i sin hvite frakk og proklamerte: «Vi skal starte barnehjem i Brasil!» Faren fortalte historien om sitt møte med slummen i Brasil, og om hvordan alt snudde da en mor bar sitt døende barn til ham.

Ideen ble senere satt ut i livet under et teltmøte da han hørte en stemme si: «I kveld skal du legge ned grunnsteinen til barnehjemmet». Eriksson proklamerte det umiddelbart fra prekestolen og i lokalavisen.

– Pappa var så direkte og enkel at han faktisk gjorde det, smiler Lennart.

Uten skilt. På 90-tallet tok Lennart gradvis over ansvaret for farens misjonsorganisasjon, og fra 92–93 har han vært organisasjonens ope- rative leder. Det å overta arbeidet var det mest naturlige i verden, ettersom han selv var med da faren startet Star of Hope. Eller rettere sagt, han hadde aldri noe valg.

– Jeg husker jeg sa til min far at vi måtte grunnlegge en organisasjon som henvendte seg til alle mennesker, ikke bare enkelte kristne miljøer.

Lennart snakker engasjert, dramatisk og ustanselig. Blir han ekstra inspirert, nærmest roper han som om han sto på talerstolen i farens vekkelsestelt.

Nå øker han volumet.

– Vi er ikke bundet av noe kirkesamfunn. Når et hus bygges, henger det skilt som forteller hva snekkeren heter, hvem som setter inn vinduene og hvem som har ansvaret for rørleggerarbeidet. Når huset er ferdig, river man ned alle plakatene, og da står bare huset ferdig igjen. Slik tenkte pappa om Guds rike, og jeg er helt enig. Gud har ingen skilt.

Han er høyrøstet nå.

– Gud har ingen samfunn. Han er én!

Akkurat som sin far, vegrer Lennart seg for å la seg binde til ett bestemt kirkesamfunn. Til tross for iherdige forsøk på å passe inn i et frikirkemiljø som ung, innså han raskt at han var en outsider. Det har han senere benyttet til sin egen fordel.

– Ryktet gikk foran meg: Jeg var sønnen til Erik Gunnar Eriksson, mannen som hadde startet teltmisjonen.

Statsmann. Til tross for at Lennarts far var omdiskutert i etablerte kristne miljøer, ble han ansett som en statsmann utenfor Sveriges grenser.

– Min far var den andre personen, etter paven, som mottok den polske fredsprisen. Da min far senere ble syk og lå på operasjonsbordet, holdt paven messe for at han skulle overleve.

På 80-tallet kjørte Star of Hope inn 785 semitrailere med hjelp til Polen. Nødhjelpen ble samlet inn i byer og på torg i Sverige. Lech Walesa, politikeren som har fått æren for å bryte kommunismens makt i Polen, ble farens gode venn. Gjennom mange år har far og sønn Eriksson drevet sitt politiske arbeid på det politiske planet.

– Gjennom handlinger gjort i kjærlighet får man et mandat, sier Lennart.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave. Kjøp eAvis her