Korsets Seier

Siste nett på sak

Med de sterke inntrykkene fra min siste reportasjereise til sulte- og tørkede rammede thurkana-folk i Kenya rett før jul friskt i minne, var det kvalmende å komme rett hjem til «kriserammede» Norge, som slo alarm fordi Meieri-smøret hadde forsvunnet fra butikkhyllene.
Les mer

Siste leder

Er country-syngende og lapskausspisende menigheter relevante i 2012?
Les mer

Siste Innspill

Kritikerne tar feil. Gud lever i beste velgående og kristendommen vokser over hele verden.
Les mer

Siste reportasjer

Eve bitagan, Virgenia J. larsen og Helene acapulco er aktive både i husgrupper og på gudstjenesten i FCCC. Foto: Johnny Vaet Nordskog
Hver eneste søndag samles hundrevis av filippinere til festgudstjeneste. Så går de hjem og snakker om tro med nordmenn
Lykkelig gift: Hiv-smittede Maria og Josef går på medisiner for å holde viruset i sjakk. Ektebarnet har til og med fått barn, og etter oppfølging fra helsepersonell og støttegruppa, er barna heldigvis friske.
Da Maria møtte Josef i en støttegruppe for hiv-smittede, var det mange som ikke ville ha noe med dem å gjøre.
Foto: Sony Music
Kristne artister topper landets musikklister. Det innebærer utfordringer.

Siste nærbilder

Sigmund T. Kristoffersen leder 42.000 pinsevenner, på LED12 samles over 1000 ledere. Foto: David Andre Østby
Sigmund T. Kristoffersen gleder seg til å være vertskap for over tusen pinseledere. På hans ønskeliste står mer fellesskap og mindre individualisme.
Hege Storhaug i Human Rights Service frykter islamistenes fremmarsj.
Det verste Hege Storhaug har opplevd er å bli satt i bås med terroristen Anders Behring Breivik.
Foto: Aftenposten
«Det evige liv» har fått en ny betydning, mener Per Egil Hegge. Da tenker han ikke på himmelen.

Siste samtaler

Foto: Jonas Meek Strømman
Marit Myklebust (49) gikk fra ordførerrollen til å bli frelsessoldat. Det krevde et offer.
Alltid troende: – Jeg kan ikke si at mine handlinger som president var helt frigjort fra min personlige tro og overbevisning, sier Jimmy Carter. Foto: Shutterstock
Han blir omtalt som mannen som var for snill til å være president. Her forteller Jimmy Carter (87) om livet med Gud på det ovale kontor.
Foto: David Andre Østby
Rudi Myntevik (32) må passe på ikke å løfte hendene når han entrer Grand Prix-sirkuset.
Foto: KS arkivFoto: KS arkiv

Sekulariseringen i Pinsebevegelsen

Skrevet av Bjørnø, Bjørn
Publisert 30.07.2010
Pinsebevegelsen har beveget seg bort fra en overdreven frykt for «verden» til å bli en mer synlig aktør i nærmiljøet.

Det norske samfunn har gjennomgått en sekulariseringsprosess, som har akselerert de siste tiårene. Det er liten tvil om at dette også har påvirket kristenheten i Norge. For det meste har pinsebevegelsen, Pb, stilt seg negativ til denne utviklingen, men i praksis er Pb påvirket av samfunnsutviklingen. Tradisjonelt har pinsevenner sett på sekularisering som verdsliggjøring, en negativ trend som undergraver bibelsk kristendom. Sekularisering har for mange pinsevenner vært synonymt med forfall og frafall. I min refleksjon rundt sekularisering i vår bevegelse ønsker jeg ikke å distansere meg til denne oppfatningen. Før jeg utyper min uro for sekulariseringsprosessen, vil jeg driste meg til å spørre om den kan bære med seg positive elementer.    

Positivt?

Kan det faktisk være en positiv form for sekularisering? Kan vår bevegelse på noen områder ha tjent på denne utviklingen? Jeg tror det! Pb har i stor grad våget å ta et oppgjør med tendenser til sekterisme. Slik jeg ser det har vi beveget oss bort fra en overdreven frykt for «verden», til å bli en mer synlig aktør i vårt nærmiljø. Mange menigheter har blitt mer utadvendte, åpne og inkluderende. Gjennom forskjellige lavterskeltilbud har det vært lagt vekt på å gjøre evangeliet mer tilgjengelig for folk flest. Det har blitt større rom for ulike typer gudstjenester, og forståelse for behovet for et bredere spekter av kristne uttrykksformer. Ikke minst har flere menigheter kommet på banen som viktige aktører i lokalsamfunnet.

Jeg gleder meg over at våre menigheter har beveget seg ut av skepsisen til andre kirkesamfunn. Mange steder er pinsemenighetene blitt sentrale aktører i det tverrkirkelige arbeidet.

Pb har de siste tiårene distansert seg fra loviskhet, og lagt større vekt på åndelig livskvalitet enn ytre regler.
Flere tegn på en positiv form for sekularisering kunne ha vært nevnt. En sekularisering som handler om å komme nærmere verden. Den verden av mennesker som vi er satt til å elske, tjene og vinne for Guds rike.

Dessverre er ikke utviklingen ensidig positiv. Som nevnt innledningsvis mener jeg at Pb de senere årene bærer preg av verdsliggjøring. Det aller meste av kristenheten i Norge er preget av den egoisme og materialisme som gjennomsyrer vårt samfunn. Aldri før i historien har vi vært så godt informert om de store materielle og åndelige behov som finnes i verden. Aldri før har det norske folk hatt bedre økonomiske forutsetninger for å hjelpe dem som trenger det mest. Men inntektene til misjon og diakonalt arbeid synker fra år til år.

Selv om det er god satsing på barne- og ungdoms arbeid, er den evangeliserende og misjonerende profilen ganske svak i en del menigheter.

Det er heller ingen tvil om at kristen moral er under press, også innen vår bevegelse. Som ellers i vårt samfunn stiller vi stadig oftere spørsmål til gitte etiske kjøregeler, enten de er begrunnet i teologi eller tradisjon. Seksualmoralske grenser blir flyttet. Det stilles oftere spørsmål ved tradisjonelle ekteskaps- og familieverdier. Samboerskap er ikke uvanlig og partnerskap mellom mennesker av samme kjønn forekommer. Med få unntak ser det ut som om vi har gitt opp kampen for vern av livet, fra unnfangelse til naturlig død. Slik jeg ser det har vi i vår iver etter å kvitte oss med menneskebud, også stilt grunnleggende spørsmål ved gyldigheten av Guds bud. Det taper kristne alltid på.

Veien videre.

Hvordan blir så den videre utviklingen i vår bevegelse? Vil den ha positiv eller negativ karakter? Paulus gir de kristne i Rom (12,9) et råd som vi kan dra nytte av: La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. I stor grad handler dette om å skjelne mellom det onde og det gode. Skal vi hindre en negativ utvikling, må vi ha mot og vilje til å ta avstand fra alt som er av det onde. Skal vi se fremgang og gode resultater, må vi stadig velge det gode og holde fast ved det. Kjærligheten vil alltid være målestokken i denne prosessen. Alle kristne verdier har kjærligheten som grunnvoll. Kjærligheten til vår neste og til vår evige Far, som igjen alltid forankres i hengivelse til Jesus Kristus. Elsker vi virkelig Kristus, så overgir vi oss til hans vilje og hans ord, uavhengig av om samfunnet applauderer eller kritiserer. Slik sett forankres ikke de kristne grunnverdiene i positive eller negative utviklingstrekk i samfunnet. Sanne kristne verdier er forankret i Gud selv. Han er uforanderlig! Han påvirkes ikke av kortvarige trender. Hans rike sekulariseres ikke. Guds rikes verdier vil alltid bestå, og til sist overvinne alt det onde.

Utskriftsvennlig versjon


 

Registrer deg!

Copyright

© 2012 Korsets Seier
Publikasjoner AS.

All kopiering, reprodusering, videre bearbeidelse eller lignende som helt eller delvis bygger på innholdet på disse sidene er strengt forbudt i henhold til lov om opphavsrett uten særskilt skriftlig tillatelse fra Korsets Seier Publikasjoner AS.

Mest leste nyheter

Mest leste artikler

Siste Ord