De nære ting

I forrige uke var jeg på Predikantkonferanse. Det er ingen tvil om at bevegelsen jeg er en del av er en sammensatt bevegelse med stort mangfold. Jeg møtte mange mennesker. Noen ga uttrykk for at de var ekstatisk fornøyd og at dette var årets definitive høydepunkt. Andre følte seg litt frustrerte.

Selv sitter jeg igjen med å ha møtt mange interessante mennesker. Mennesker med et brennende engasjement som ønsker å legge igjen et «spor» eller «fingeravtrykk» i den sammenhengen de står i.

Predikantkonferansen skal sette retning og «temperatur» for menighetene. Det er en stor og krevende jobb. Du og jeg må ta utgangspunkt i våre egne liv, for det er der det hele begynner. Jesus utfordret alltid enkeltmennesker til å ta ansvar for seg selv og hvordan de responderte på sine omgivelser. Vi må våge å bety noe for de rundt oss.

I store sammenhenger kan det være lett å miste oversikten. Lederskap som viser retning er definitivt avgjørende for levedyktighet. I mitt liv er det likevel «de nære ting» som er de aller viktigste. Å skape et godt hjem for min familie. Å bli kjent med mine naboer. Å bruke kvalitetstid sammen med de jeg er glad i.

Jesus kaller oss til å ha to tanker i hodet på én gang. De store formene og strukturene er viktige, men «de nære ting» er også avgjørende for våre egne livs levedyktighet.