 Islamistene strammer grepetPublisert 25.05.2012 Egypterne går til valg etter «den arabiske våren». Kan vinteren være i anmarsj? Egypt har de seneste tiårene framstått som en moderat stat i den muslimske verden, og en nær alliert av Vesten. Nå holdes det første frie valget etter «den arabiske våren», der demonstranter i tusentall kastet det sittende regimet med krav om mer frihet og demokrati. Etter at halvparten av stemmene er telt opp, leder islamisten Mohammed Morsi klart på meningsmålingene under det pågående presidentvalget i landet. Etter Mubaraks fall, har det tidligere forbudte partiet Det muslimske brorskap igjen kommet på banen i Egypt. Brorskapets kandidat Mohammed Morsi ligger blant annet godt an i den egyptiske hovedstaden Kairo. Morsi er en av dem som for alvor har brakt Gud og religion på banen i valgkampen. «Vi vil jobbe sammen for å innføre sharia», har islamistkandidaten blant annet sagt. Det religiøse budskapet har skaffet Morsi en stor tilhengerskare, og en mulig seier i presidentvalget. Dersom utfallet av valget havner i islamistenes favør, er dette fortsettelsen på en utvikling som har vært synlig i Egypt gjennom flere år. «President Mubaraks fall i Egypt har ført til dramatisk forverring av de kristne kår i landet», sa professor i sosialantropologi, Unni Wikan, til Aftenposten i fjor. Hun forteller til avisen at kristne og muslimer tidligere levde side om side. «Siden 80-tallet og frem til i dag er bildet et helt annet», sier hun.
Mens islamistene i Det muslimske brorskapet holdt en lav profil under masseopptøyene i Kairo i fjor, entrer den største opposisjonsgruppen i landet nå scenen med full kraft. Egypt spiller en viktig rolle i Midtøsten, særlig som Israels nabo i sør. En islamisering av landet vil derfor ikke kun påvirke Egypt, men kan også komme til å destabilisere hele regionen.
 
|
||
