Vil ha kristenfolket ut i dyp snø

Han har vært en av talsmennene i Nordisk nettverk for ekteskapet som først kjempet mot den nye ekteskapsloven og etter hvert engasjerte seg både i stortingsvalg og kirkevalg. På mange måter har kampen opplevdes som å kave i dyp snø.

– Ja, det kan du godt si. Det har nesten vært pinlig å se hvor lite kunnskap som ligger bak medias dekning av den nye loven. Vi følte oss skviset i debatten, og det ble skapt et klima hvor det å påpeke at flere hensyn her sto mot hverandre, ble oppfattet som diskriminering. Kritikken mot den nye reformen ble i enkelte sammenhenger vurdert i samme kategori som forsvar av apartheid og slaveri, sier Jan Harsem.

Trusler
Som eksempel på hvordan reformkritikerne ble utdefinert peker han på de mange påstandene om hatpost fra kristne mot de som støttet loven. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) snudde i sitt syn på den nye ekteskapsloven, og fortalte i mediene at hun hadde fått truende e-poster.

– Da vi ba om innsyn i disse brevene, fikk vi beskjed om at de ikke var offentlige likevel. Da mediene kjørte slike historier, tok vi kontakt og la frem eksempler på hva kritikerne av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven mottok. Det var flere grove overtramp spesielt mot Øivind Benestad og Nina Karin Monsen, men da var de samme avisene ikke interessert, forteller Harsem.

Harsem skulle også ønske mer støtte fra flere hold i kritikken av den nye ekteskapsloven.

– Det er flere miljøer jeg håpet hadde vært mer på banen. Hvor er juristene som kan påpeke at det ikke finnes dekning i internasjonale konvensjoner til å hevde at ekteskapet er noe annet enn mellom mann og kvinne? Forskjellige akademiske fagmiljøer, kulturpersonligheter og intellektuelle burde snakket mer åpent og kritisk om den kulturendringen som pågår, og som nå forplantes inn i lovverket. Jeg skulle gjerne sett tydeligere tale også fra politikere som står på vår side, sier Harsem.

Etterlyser kristne stemmer
Han mener også det har vært merkelig stille fra trossamfunnene og kristne organisasjoner. Svært mange leverte høringsuttalelser før reformen ble vedtatt, men i liten grad frontet synspunktene i media.

– Jeg har forståelse for at kristne menigheter ikke skal drive politikk. Oppgaven er å være et hjem for kristent fellesskap og forkynne evangeliet. Men denne lovendringen vil forandre hele språket som vi bruker – også i forsamlinger og menigheter. Barnehager, skoler og andre samfunnsinstitusjoner er under trykk fra helt nye ideologier. Dette påvirker også kristne, og det burde tilsi tydelighet også i det offentlige rom, mener Harsem.

Etter kirkevalget har nettverket for ekteskapet holdt en lav profil. Forskjellige grupperinger vurderer hvordan arbeidet og engasjementet skal organiseres i fremtiden. Harsem mener at presset på tydelige enkeltpersoner vil dempes dersom flere institusjoner og organisasjoner mer offensivt tar initiativ i det offentlige rommet.

– Det blir noe annet å framstå med et tydelig mandat på vegne av en organisasjon. Jeg skulle gjerne sett flere ledere for de store organisasjonene på vår side som aktive samfunnsaktører i de spørsmålene vi her snakker om. Hvis de kristne organisasjonene holder seg på sidelinjen, så overlates den offentlige diskusjonen til meningsmotstandere og frilansere.
Samtidig innser han at en reversering av ekteskapsloven er ganske urealistisk i dagens politiske virkelighet, og at strategiene bør velges deretter.

– Budskapet må avklares. Verdigrunnlaget at ekteskapet er mellom mann og kvinne og at barnet har rett til sine foreldre skal selvsagt stå fast. Samtidig må vi se hvor den ideologien som fremmet reformen om felles ekteskapslov nå setter inn sitt støt, og være relevant på banen der. Vi har også en oppgave i å sikre at det fortsatt skal være en folkevalgt kanal for de som er opptatt av disse spørsmålene. Dessverre har det vist seg etter valget at det ikke er en selvfølge, sier han.