Mistet all kontroll

– Det er vanskelig for meg å være fornøyd hvis jeg vet at det finnes mer.

Bill Johnson lar ordene henge i luften og ser utover den fullsatte salen, før han fortsetter:

– Tenk hvor forferdelig det ville vært om vi mot slutten av livet fant ut at Gud hadde så mye mer som lå klart for oss, men som vi ikke hadde oppdaget.

Konferansen «Himmelen inntar jorden» samlet fulle hus i Filadelfia, Oslo, der Johnson var det største trekkplasteret. Menigheten han leder i Redding, Nord-California, har blitt en plogspiss for overnaturlig kristendom, og bibelskolen teller like mange elever som menigheten teller medlemmer. Hittil har et hundretalls norske ungdommer reist over Atlanteren for å gå på Bethel School of Supernatural Ministry.

Brenner sammen. Nå har Bill Johnson funnet seg til rette i en stol bak plattformen i Filadelfia, med tre par norske journalistøyne rettet mot seg. Journalistene vil vite hvordan vi kan oppleve det samme i Norge, som i Redding.

– Det er vanskelig å få en vedkubbe til å brenne av seg selv, det må alltid skje sammen med andre vedkubber, begynner Johnson.

Han mener vi ikke kan gjøre samme åndelige erfaringer uten samme nærvær, og at norske menigheter derfor må skape et miljø som skaper lengsel etter Gud og tro på det overnaturlige.

– Det er Jesus, og ikke våre følelser, som er  kilden til alt. Når Jesu nærvær fyller rommet, skjer gjennombruddet. Jesus ble født i en stall, derfor kommer han overalt hvor han er velkommen. Men han må kontrollere agendaen, sier Johnson.

Urørlig. Bethel Redding ble etablert som en menighet innenfor pinseretningen Assemblies of God i 1959. Bill Johnsons far, Melvin Earl Johnson, ledet menigheten fra 1968 til 1982. I 1995 reiste pastorsønnen til Toronto Airport Christian Fellowship, og den såkalte «Toronto-vekkelsen». Han reiste hjem med én bønn: «Gud, gi meg mer av deg, uansett kostnad.»

– Jeg våknet i senga klokka tre om natta uten kontroll over kroppen fra nakken og ned.

Snart begynte han å tenke på hvilken skam tilstanden hans ville bringe over familien, vennene og ikke minst menigheten.

– Etter 20 minutter forsto jeg at Gud hadde gitt meg akkurat det jeg ba ham om, og det kostet meg dyrt.

Johnson trodde han aldri ville få tilbake kontrollen over kroppen igjen, men så kom han til å huske på at Jacob levde resten av livet etter sin heftige kamp med Gud.

– Da sa jeg: «Gud, jeg tar imot det», selv om det kunne bety at jeg måtte være lenket til sengen resten av livet.

Etter tre dager fikk han tilbake bevegelses­evnen, men tre måneder senere forlot 1.000 mennesker menigheten.

– Jeg var så glad for å oppleve Guds nærvær at jeg ikke brydde meg om hvem som forlot oss, hevder Johnson og legger til:

– Det snudde opp ned på hva jeg verdsatte. Jeg var ikke lenger opptatt av hvor mange mennesker som kom til menigheten, det viktigste var at Gud kom.

LES MER I NYESTE PAPIRUTGAVE AV KS.