Her skrek 25.000 mot Paulus

– Her skjedde det, forteller guiden. 

Ha trenger ikke si mer. Høydepunktet vi har ventet på  er her. 

Jeg bikker nakken min bakover, og myser oppover. Alt jeg ser er seterad på seterad. Jeg kikker til høyre og venstre - fortsatt seterader. 

Som pinsevenn er jeg ikke så opptatt av pilegrimsreiser og slikt, men følelsen av å stå på hellig grunn slår imot en kropp som begynner så smått å skjelve.

En side av saken er at jeg står på scenen til verdens største og best bevarte teater fra antikken, som 2.000 år senere er like majestetisk.

Teateret kan ta nesten like mange mennesker i dag uten at de store restaureringene har vært nødvendige. Den største forskjellen er at løver, gladiatorer og Paulus er erstattet av Sting og Elton John, som begge har fylt opp det eldgamle teateret med fans.

Sølvsmedens vrede
Men det forklarer ikke følelsen av å være på hellig grunn. Den andre siden av saken er apostelen Paulus. Akkurat disse marmorplatene eg står på, i denne ruinbyen, investerte han over to år av sitt liv. 

Bibelen forteller at Paulus gjorde «helt uvanlige undere», selv til ham å være – i denne byen(Apg19,11).Efeserne skal ha tatt tørklær og arbeidstøy som Paulus hadde hatt på seg, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde åndene fòr ut av dem.

I samme kapittel beskriver legen og evangelisten Lukas problemene som startet med sølvsmeden Demetrius som fryktet for sin jobb. Artemis var byens gudinne og beskytter, og hennes tempels behov for sølvkunst var nærmest umettelig. «Veien»-gjengen, som efeserne kalte de kristne, truet posisjonen til Artemis og dermed hele hans livsgrunnlag.

«Over hele Asia har denne Paulus overtalt og villedet store folkemasser når han sier at guder som er laget av menneskehender, ikke er guder,» sa Demetrius og responsen lot ikke vente på seg.

Det endte med at sinte efesere fylte opp teateret, og skrek sin hyllest til gudinnen Artemis i timevis.

Se og hør
Paulus kunne ikke vente med åtaleefesernesbegeistringforsingudinne midt imot. Men disiplene hindret ham, og det reddet nok livet hans.

Byskriveren, byens romerske tilsynsmann, måtte inn for å roe situasjonen. Med rolig stemme ba han 25.000 mennesker beherske seg. Hvordan kunne han det? Grekerne styrte denne byen, som i dag ligger i det sørvestlige Tyrkia, før romerne.

De bygde dette teateret som alltid hadde et overordnet mål: Alle må se. Derfor ble greske teatre bygget i den klassiske halvmåneformen. Da romerne tok over styringen, gjorde de noen justeringer, for deres overordnede mål var: «Alle må høre.» Blant annet bygget de opp en vegg bak scenen slik at teateret ble bygd inn. Det beste av to rikers arkitektur møttes ved Teateret i Efesos.

Mektig, romersk by
– Den finnes på ordentlig, konstaterer jeg – overrasket over min egen vantro – idet jeg tar mine første steg i den antikke byen Efesos. Under meg ser jeg marmorplater. På begge sider av gaten er det søyler, statuer og ruinbygg. Alt fra de svære byggene til de små, kunstneriske detaljene er så imponerende. Vigelandsparken er ingenting.

For meg var Efesos en av mange byer som er udødeliggjort gjennom søndagsskolen, en by som nærmest bare finnes i Bibelen. Det er lett å glemme at denne byen var en majestetisk, romersk by med flere hundretusen innbyggere. Efesos var en romersk provinshovedstad i Lilleasia og en av rikets viktigste havnebyer.

Guiden går og stopper, viser og forteller. Gjennom det jeg alt vet og kjenner fra Bibelen, blir alt det han forteller, om alt det jeg ikke visste om Efesos, rett og slett fengslende.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her

Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her