Alkohol og kristne
Skrevet av Christiansen, Stephan
Publisert 16.04.2010
Hvordan kan vi glede oss over at mennesker blir fri fra alkoholens jerngrep, og samtidig kose oss med en flaske rødvin hjemme?
Gode strategier er viktig. Vi bruker gjerne tid på lange prosesser der alle får si sin mening, slik at vi kan kan komme fram til en strategi der alle kjenner at de har vært delaktige. Men vi ber ikke sammen. Joda, to-tre minutter kanskje: «Gud velsigne dette møtet. Amen.»
Vi vil gjerne at folk som ikke er kristne skal komme på møtene våre. Er det noe vi kan si «amen» til, er det tiltak som gjør at kirkefremmede kommer på våre gudstjenester. Men selv kommer vi ikke. Joda, av og til selvfølgelig. Egentlig ganske ofte, synes vi. Hvis det ikke skjer noe annet, da. Og det gjør det jo ofte. Så vi kommer. Når det passer oss.
Vekkelse. Vi drømmer om vekkelse. Ordet fyller oss med nostalgiske tanker om noe vi aldri har sett, men det er vel riktig å være enig i at det er vekkelse som er målet? Når noen i menigheten spør oss om å hjelpe til med noe i barne- og ungdomsarbeidet, så må de jo skjønne at vi ikke har tid til det! Vi har jo ansvarsfulle jobber og familier. Og tv med fryktelig mange kanaler. Joda, vi vil ha vekkelse, men vi vil helst underholdes så mye som vi bare orker, og hvis det skulle passe med en fleskibel turnus der vi stiller opp en kveld i måneden, så kanskje vi kan stille opp. Så lenge vi slipper å ha ansvaret.
Tenk så herlig det er med disse fra gata som blir frelst. Det synes vi er fint. Narkomane og alkoholikere som går fra døden til livet. Halleluja for alle disse som er befridd fra alkoholens jerngrep. Vi gir litt til Evangelisenteret når vi hører disse gripende vitnesbyrdene. Så koser vi oss med en flaske rødvin hjemme, og en pils ute, eller kankje et glass vin etter gudstjenesten? Så skåler vi for friheten i evangeliet og det faller oss selvsagt ikke inn at folka fra Evangelisenteret kunne dukke opp. Det er i så fall deres problem.
Trivsel. Vi har det godt her i Norge. Finanskrisen forsvant før den kom, lønningene er høye, husene er store og bilene våre er flotte. Heia Norge. Det er dumt at man skal snakke om penger i menigheten. Det burde man holdt seg for god til. Alt dette pratet om tiende og gaver og misjon. Alltid skal man gi litt ekstra. Forstår de ikke hvor mye skatt vi betaler her i landet? Det er jo nesten ikke noe igjen! Det er fint at noen menigheter har overføring av gudstjenestene på nettet. Så kan vi bare gå og ta oss en kaffe når de sender rundt kollektkurven.
Vi har det fint i menigheten. Bortsett fra at noen i lederskapet skal skilles. Det er dumt. De fungerer visst ikke sammen lenger. Det er fint at Jesus kan hjelpe oss med alt. Han har jo gitt oss fred og glede. Naboene sliter også med sitt ekteskap. Vi tenkte at de kanskje kunne fått hjelp i menigheten, men det er vel ikke så aktuelt lenger nå.
Noen naboer har forresten vært borti New Age. De er veldig fascinert av det overnaturlige, så da vi fortalte dem om Den Hellige Ånd og Guds kraft, ble de veldig interessert. Synd at tungetale ikke praktiseres hos oss. Vi er visst en relevant menighet.