På knærne for Grunnloven

Så var det gjort.

21. mai vedtok samtlige partier på Stortinget, minus tre stemmer fra Senterpartiet, endringene av syv paragrafer i Grunnloven. Det betyr blant annet at nesten 500 år med den evangelisk-lutherske tro som Norges offisielle religion, er over.

Det har gitt blandede reaksjoner.

Flere kirke- og menighetsledere har applaudert skillet mellom kirke og stat, mens andre mener grunnlovsendringene markerer et nytt, stort steg på veien til «avkristningen av Norge».

Det var også hovedbudskapet til de knappe 100 personene som hadde møtt opp til demonstrasjonstog i Oslo på mandag.

Avgjort for fire år siden.
– Denne demonstrasjonen burde kommet i 2008, sier Morten Selven, partileder for Kristent Samlingsparti (KSP).

Han ledet an demonstrasjonen, som startet ved Slottet før toget beveget seg ned til plassen utenfor Stortinget, i protest mot kirkeforliket som stortingspartiene ble enige om allerede i april i 2008.

Med endringen fra at «den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion» til at «værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv», frykter han at Norge kan miste Guds velsignelse over landet, med grunnlag i 5. Mosebok 30,19.

Det på tross av at den kristne arv altså fortsatt forblir Statens verdigrunnlag.

– Kristen arv, hva er egentlig det? I realiteten er det ingenting. Går vi tilbake i historien og ser på den kristne arven, finnes det mange ting som vi bør skjemmes av, sier KSP-lederen.

– Men blir Norge et kristent land gjennom lovene eller gjennom kristne mennesker?

 – Det er et godt spørsmål, som er lett å svare på: Både og. Politikerne setter rammer, så må vi bevege oss innenfor de rammene, svarer Selven.

Spår kulturkrig.
Selven får støtte av Norge Idag-redaktør Finn Jarle Sæle, som selv var til stede under demonstrasjonen og holdt appell foran Stortinget.
Hans avis har vært en pådriver for å stanse grunnlovsendringene, men redaktøren synes likevel det er vanskelig å forklare hvorfor reaksjonene har vært så små og sene.

– Det er det store spørsmålet. Vår skyld ligger nok i at vi rett og slett ikke trodde det var mulig at en storkoalisjon ville gå inn for dette. At alle representanter på Stortinget, minus noen få bonderepresentanter, skulle avskaffe Grunnlovens kristendomsparagraf, sier Sæle.

Han nekter imidlertid å gi opp «kampen om paragraf 2».

– Det er nå kampen egentlig begynner, for vi har fått et definisjonskaos. Og ut av det kommer det en kulturkamp, og kanskje også en kulturkrig.

– Hvordan vil den kampen arte seg?

– Det er umulig å si. Men jeg vet hvem som er vinnerne. Det er de kristne. De går nå fra å være en flertallsbevegelse basert i lovverket, til å bli det definitivt største mindretallet i landet, svarer Sæle.

Beroliger.
Under høringen på Stortinget, forsøkte stortingsrepresentantene selv å berolige dem som frykter at Norge nå avkristnes fullstendig.

– Religion handler om personlig tro. En stat er ingen person og kan ikke ha noen tro. Med en statskirke som nå blir en folkekirke og har nesten fire millioner medlemmer, blir det feil å si at Norge avkristnes, sier Arbeiderpartiets Marianne Aasen.

Høyres Per-Kristian Foss mener at skillet mellom kirke og stat fullt og helt gagner kirken.

– Tro er en personlig sak. Det er viktig å respektere kirken som trossamfunn med en stor selvstendighet i eget styre, som lærespørsmål og utnevning av egne ledere. Det er unaturlig for et trossamfunn å bli styrt av staten, sier han, og får støtte av pinsepastor Arnfinn T. Clementsen.

– Jeg ser ingen avkristning i at statskirken forsvinner og erstattes av en luthersk folkekirke, og at alle trossamfunn likestilles, skriver Clementsen i et innlegg på verdidebatt.no.

– Norge er ikke en kristen stat, men et land som bygger på en kristen grunnvoll, tro og arv. Det er vi takknemlige for, og det vil vi bevare, fastslår han.

 

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her

Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her