Maria og Josefs nye familie

Maria og Josef har vært hiv-positive i henholdsvis 17 og 20 år. For noen år siden traff de hverandre i den lokale støttegruppa for hiv-smittede, og for tre år siden giftet de seg. Det er på et møte i den nevnte støttegruppa jeg treffer paret. Mens resten av støttegruppa fortsetter sitt møte i lokalet til den lokale pinsemenigheten, tar jeg med meg ekteparet ut i den frodige og grønne hagen på baksiden av kirken.

De går begge på medisiner for å holde viruset i sjakk, så formen deres er stort sett bra. Ekteparet har til og med fått barn, og etter oppfølging fra helsepersonell og støttegruppa, er barna heldigvis friske.

Mistenksomhet
Selv om livet i dag smiler mer til dem enn det har gjort på lenge, opplever Maria og Josef fortsatt at mennesker er mistenksomme og snakker nedsettende om dem.

– Jeg har ofte opplevd at naboer har sendt barna sine bort til oss for å sjekke om vi fortsatt lever. Man skulle kanskje tro at de viser omsorg, men jeg tror heller nysgjerrigheten er uttrykk for frykt og manglende kunnskap, sier Maria.

– Det blir mye snakk blant kollegene mine på jobb – både foran og bak ryggen min. De har for så vidt ikke noe imot at jeg jobber sammen med dem, men jeg merker likevel at praten går, sier Josef.

Praktisk hjelp
Ekteparet ønsker ikke å bruke tid på å klage. De vil heller snakke om kirken og støttegruppen som de ikke kan få fullrost nok.

– Jeg føler meg ikke alene i mine problemer og utfordringer. Det er godt å kjenne at vennene jeg har fått gjennom gruppen og kirken er engasjert i mine problemer. Vi besøker hverandre og har mye kontakt i hverdagen. Vi deler både kunnskap og sorger forbundet med sykdommen, sier Maria.

Medlemmene i støttegruppen er ikke bare opptatt av å støtte hverandre på det mentale og psykiske området. Også materielt og økonomisk tilbyr de hjelp. I støttegruppen til Maria og Josef har medlemmer gått sammen om å produsere smykker og annet håndarbeid. Maria har tatt med seg noen av smykkene i håp om at de besøkende fra Norge får lyst til å kjøpe noe.

Håndarbeidet er dyktig utført, med fargerike, flotte steiner. Et par av kjedene blir med i kofferten tilbake til Norge. Gjennom smykkeproduksjonen lærer medlemmene seg nyttige egenskaper, i tillegg til at de får hjelp til å tjene til livets opphold.

Gruppen har også en liten åkerlapp der de i fellesskap dyrker grønnsaker som selges på markedet.

– På denne måten tjener vi noen shilling som stort sett blir administrert av gruppen i felleskap. Mye av inntektene blir brukt til å hjelpe dem av oss som har det vanskeligst, sier Josef.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her