Korsets Seier

Siste nett på sak

Den private begravelsen av sang-legenden Whitney Houston ble i stedet et verdensvidt vekkelsesmøte.
Les mer

Siste leder

Kan norsk pinsebevegelse dobles innen ti år?
Les mer

Siste Innspill

Utfordringene for Jesu etterfølgere gjennom alle tider har vært å være i denne verden uten å være av denne verden.
Les mer

Siste reportasjer

Comeback: Befriad er tilbake, nesten 40 år etter originaloppsetningen.
Nesten 40 år er gått siden «Befriad» herjet landet. Tiden er inne for en reunion.
Pastorparet Vidar og Sheila Lykkås i Mosaic, Trondheim. Foto: Elin Iversen
Dersom pinsemenighet nummer 300 i Norge går dukken, skal hele Trondheim få vite om det.
Eve bitagan, Virgenia J. larsen og Helene acapulco er aktive både i husgrupper og på gudstjenesten i FCCC. Foto: Johnny Vaet Nordskog
Hver eneste søndag samles hundrevis av filippinere til festgudstjeneste. Så går de hjem og snakker om tro med nordmenn

Siste nærbilder

Omstridt: Evangelist Svein Magne Pedersens metoder er omstridt.
Svein Magne Pedersen mener han må dømmes på frukten, og ikke på metodene.
Per Haakonsen møter kraftig motbør etter å ha antydet at Utøøya-tragedien kan forståes som en advarsel fra Gud. Foto: Håvard Sæbø
Med sine kontroversielle uttalelser om Utøya-tragedien har han brakt den teologiske debatten ut til folket. Men Per Haakonsen får bare kjeft.
Sigmund T. Kristoffersen leder 42.000 pinsevenner, på LED12 samles over 1000 ledere. Foto: David Andre Østby
Sigmund T. Kristoffersen gleder seg til å være vertskap for over tusen pinseledere. På hans ønskeliste står mer fellesskap og mindre individualisme.

Siste samtaler

Entrepenør: Phil Dooley valgte menigheten framfor en karriere i næringslivet.
Phil Dooley (43) ville ikke sitte og se på at de smarteste gikk til IBM og Coca Cola. Derfor ble han pastor.
Foto: Liljero Erikson
Gjennom egne sår sprer Thomas Sjødin legedom til andre.
Foto: Jonas Meek Strømman
Marit Myklebust (49) gikk fra ordførerrollen til å bli frelsessoldat. Det krevde et offer.
Alltid troende: – Jeg kan ikke si at mine handlinger som president var helt frigjort fra min personlige tro og overbevisning, sier Jimmy Carter. Foto: ShutterstockAlltid troende: – Jeg kan ikke si at mine handlinger som president var helt frigjort fra min personlige tro og overbevisning, sier Jimmy Carter. Foto: Shutterstock

Den snille presidenten

Skrevet av Gjerlaug, Lars Christian
Publisert 27.01.2012
Han blir omtalt som mannen som var for snill til å være president. Her forteller Jimmy Carter (87) om livet med Gud på det ovale kontor.

Gjengitt med tillatelse fra Christianity Today.

Han blir også kalt verdens mest berømte søndagsskolelærer. At han for en periode var verdens mektigste søndagsskolelærer, er det i alle fall ingen tvil om. For selv ikke da Jimmy Carter var president og Commander in chief, skulket han unna tjenesten som søndagsskolelærer i sin lokale baptistmenighet.

Tilber Fredsfyrsten
I sammenheng med utgivelsen av en andaktsbok for barn, lar USAs 39. president oss få et innblikk i troens plass i hans presidentgjerning.

– På hvilken måte påvirket troen din måten du utøvde din gjerning på?

– Jeg har alltid vært konsekvent i mitt syn på at kirke og stat må være adskilt. For eksempel tillot ikke jeg at det ble holdt lovsangsmøter i Det hvite hus, slik det var blitt gjort tidligere. Jeg var også svært varsom så jeg ikke uttalte meg på en måte som gjorde at min kristne tro framsto som mer verdifull enn andre menneskers tro, fordi jeg ønsker at all religiøs tro skal behandles med varsomhet og respekt, sier Carter.

Han mener det ikke var mulig for ham å skille sin kristne tro fra sine plikter som president.

– Jeg kan ikke si at mine handlinger som president var helt frigjort fra min personlige tro og overbevisning. Vi tilber Fredsfyrsten, og en av mine hovedprinsipper som president var å holde landet vårt trygt og fredfullt. Med det prinsippet klarte jeg å møte de utfordringene vi som nasjon sto overfor uten å slippe en eneste bombe. Min forpliktelse til fred var et aspekt ved min kristne tro. Et annet aspekt var arbeidet for å gjøre menneskerettighetene grunnleggende i vår utenrikspolitikk, sier Carter, som var president i en periode fra 1977 til 1981.

Tok abortloven tungt
– Er det noe du gjerne skulle sett at du gjorde annerledes mens du var i Det hvite hus?

– Når man blir president, ser man fort at også den posisjonen har noen begrensninger man ikke ser like klart når man driver valgkamp. Jeg satt bare en periode, og det er klart at ikke alle valgløftene jeg ga, ble innfridd. Men det som plaget meg mest som kristen, var at jeg som president var med å administrere en abortlov jeg ikke tror Jesus står inne for. Det var Høyesterett som avgjorde denne saken, og som president kunne jeg bare prøve å gjøre det beste jeg kunne ut i fra den situasjonen vi var kommet i med lov om fri abort.

– Noen har hevdet at du ikke gjorde nok i kampen mot abort?

– Jeg gjorde alt jeg kunne innenfor de grensene jeg hadde. En av hovedgrunnene til at kvinner velger abort, er at moren er bekymret for at barnet ikke skal bli tatt vare på på en god måte. Jeg fikk blant annet igjennom et program som garanterte at både mødre og barn ville bli tatt godt vare på. Jeg forsøkte også å endre loven slik at det skulle bli enklere for gravide å få hjelp til å adoptere bort barnet.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her

Utskriftsvennlig versjon


 

Registrer deg!

Copyright

© 2012 Korsets Seier
Publikasjoner AS.

All kopiering, reprodusering, videre bearbeidelse eller lignende som helt eller delvis bygger på innholdet på disse sidene er strengt forbudt i henhold til lov om opphavsrett uten særskilt skriftlig tillatelse fra Korsets Seier Publikasjoner AS.

Mest leste nyheter

Mest leste artikler

Siste Ord