Mindre inntekt - mer kvalitetsstid

Foreldre som ønsker en bedre barndom for sine barne burde kanskje først og fremst være villige til å legge den økonomiske listen lavere, og tilbringe mer tid i hjemmet og sammen med sine barn. I jaget etter å holde tritt med den norske levestandarden, tilbringer norske foreldre mer tid på jobb enn sammen med sine barn. Hva slags verdisyn overfører vi til neste generasjon? Kanskje tiden er inne for å senke litt på kravene om store villaer, hytte på fjellet, to biler og flere datamaskiner, og i stedet investere tid i levende mennesker?

Debatten går ofte varmt om hva som kreves av samfunnet for at våre barn skal få det bedre. Flere barnehageplasser, bedre skoler, SFO-tilbud ut over ettermiddagene, og bedre utbygd fritidstilbud. Bedre økonomiske ordninger for foreldre. I menighetene setter vi fokus på kreativt barnearbeid, flere ansatte i barne- og ungdomsarbeidet, mer penger i budsjettet til barneaktiviteter.

Lykkelige barn er noe alle foreldre ønsker seg. Vi vil at barna våre skal få en god barndom og oppvekst og utvikle seg til trygge og harmoniske mennesker. Vi vil gi dem selvtillit og selvfølelse, sette gode grenser for dem, se dem blomstre og utvikle seg. Bygge gode relasjoner med barna så de har en god plattform å bygge livet videre på. Hvordan får vi det til?

Blir barn lykkeligere og tryggere av store hus med kjempehage, større tv-skjermer og datamaskiener? Får de det bedre av å pendle mellom hytta på fjellet og ved sjøen, der foreldrene bruker dyrebar fritid til oppussing og vedligehold? Blir de lykkeligere av å se foreldre ile fra middagsbordet før måltidet er over for å rekke møtet de må på i dyrebar familietid? Eller får de det bedre hvis pappa eller mamma er hjemme om morgenen når de står opp og skal gå på skolen? Tid til en morgenprat, en morgenandakt og en bønn for dagen, og en god matpakke? En forelder som venter på deg når du kommer hjem for å høre om gleder og sorger? Foreldre som kanskje fortsatt bor i blokk, men har masse tid, overskudd og ressurser til å gjøre lekser med barna, gå på tur i skogen eller dra på badestranda etter arbeidstid?

Er vi villige til å bo i litt mindre hus? Ha en bil mindre? Beholde den gamle dataen litt til? Eller den gamle sofaen? Engasjere oss litt mer i familie og mindre i egobaserte fritidssysler? Mindre verdier i kroner og øre, men store investeringer i framtidens mennesker?

Vi ville fått lykkeligere barn.