Sverige under lupen

– Det er ikke samfunnsgrensene som skiller svensk kristenhet, men synet på Bibelen, sier Dan Salomonsson.
I 10 år har han vært pastor i Pingstkyrkan Uppsala. Gjennom mange år har han opparbeidet lang fartstid både innen svensk frikirkelighet og media. I fjor ledet han en frokostsamtale med erkebiskop Ander Wejryd og Livets Ords Ulf Ekman. Der ble noen av de store spørsmålene tatt opp.

To strømninger.

– Det er mye erkebiskopen og jeg ikke er enige om, men vi er enige i at det er to store strømninger i svensk kristendom. Der skillet går er hvordan man ser på Bibelen, forklarer Salomonsson.
Han referer til at klassisk konservativ- og liberal bibelteologi er i hovedsak det som skiller svensk kristenhet.
– Det er ikke samfunnsgrensene, men synet på Guds ord som går i retning av to motpoler.  
For pinsepastoren er bibelsynet og synet på enkeltmennesket det avgjørende i det å bygge kirke. Han mener at over hele verden der kristne forsamlinger vokser frem er det disse to tankene som er gjeldene.
– Det ene er troen på Bibelen og det andre er troen på mennesket. Det handler om en overbevisning om Bibelens autoritet og sannhet, og samtidig troen på at det mest utslåtte mennesket kan bli forvandlet gjennom et møte med Jesus. Metoder, kultur og uttrykk tror jeg ikke er avgjørende. Det er veldig enkelt og i internasjonal pinsevekkelse er det jo slik, sier Salomonsson.

Oppdaget likhet.

I Uppsala har Livets Ord og den 100 år gamle Pingstkyrkan levd side om side i 25 år. Kontakten har ikke alltid vært like nær. Salomonsson ble første pinsepastor i Uppsala i 2008 som noensinne prekte på Livets Ord.
– Har dere og Livets Ord blitt mer like med årene?
– Ja, i det minste har vi oppdaget likhet. Relasjonen til Livets Ord er 25 år gammel og har hatt ulike faser. Vår forsamlingsskute setter ikke kursen etter andre skuter. Vi retter oss etter Bibelen og det vi opplever Gud kaller oss til. Da vil man iblant seile på kollisjonskurs med noen og noen ganger seiler man i samme retning. Vi har gode relasjoner til Livets Ord, og det ønsker vi å ha til alle kristne. Vår identitet er ikke å være imot noen, men vi vet hvor vi står.

Egenart.

Når det gjelder innflytelse fra miljøer i USA på svensk kristenhet generelt tror Salomonsson amerikansk påvirkning er selvfølgelig, men at Pinsebevegelsen i Sverige har blitt mer moden.
– Ja, jeg tror vi har blitt mer modne de siste årene. Alle «bølger» fra USA slår ikke inn på våre «strender» lenger. Veldig mange lokale forsamlinger finner sin egen identitet og berikes av både Australia og USA, men innser at det er det egne man må satse på. Hva har Yongi Cho, David Wilkerson, Bill Hybels og Hillsong til felles? Jo, de har ikke kopiert noen andre. Det er hemmeligheten. Man har latt seg berike, men ikke kopiert. Det er nettopp det som har skapt fremgang. Fremgangen til Bill Hybels er at han ikke gjorde som Yongi Cho, mener Salomonsson.
– Er du bevisst på å ikke kopiere?
– Man låner jo hele tiden, men det utrolig viktig at man ikke tror at alt vil fungere om man bare henter inn en strategi. Det som fungerer i slummen i Nairobi, fungere ikke på Frogner i Oslo. Man skal være forsiktig. Det handler om Guds ord og hvert enkelt menneske, og mennesker er ulike.

Uunngåelig usunnhet.

På spørsmål om det har blitt mindre rom for usunne miljøer i svensk kristenliv er Salomonsson delt. På den ene siden er han av den oppfatning at det ikke er mulig å skape vanntette system, og på den andre siden tror han det Sverige har gått igjennom har gjort dem mer observante.
– Usunne miljøer er umulig å forhindre. Det handler om usunne mennesker og usunne ledere. Hvem kan forby det? Ingen i historien har klart å forby dumhet. Det gjelder alle livets områder. Men det vi har gått igjennom i Sverige har gjort oss mer observante, men jeg vet om usunne ledere nå også.
– Hvordan kunne «Knutby-saken» skje?
– Det er jo en gåte. Hele saken var gjennområtten. Hadde det vært rasjonelle forklaringer så burde det ikke kunne skjedd. Noen mener vi burde hatt mer kontroll, innsyn, sterkere lederskap, struktur. Men om ikke svensk politi engang fant ut av dette, så kunne vel ikke vi. Om en kirkestruktur med en sterk nasjonal ledelse kunne løst det, da burde jo ikke den katolske kirken ha havnet i sine pedofiliskandaler. Jeg mener at vi aldri kan kvitte oss helt med onde mennesker. Vi kan håndtere det når vi støter på det, men vi klarer aldri skape et system som beskytter oss.

Relasjoner og kontrollsystemer.

Derimot mener Salomonsson at vi kan skape systemer som kan forebygge slik at usunnhet blir oppdaget tidlig. Han tror relasjoner og kontrollsystemer er viktige nøkler.
– Det er viktig med gode relasjoner mellom ledere, og at det finnes en ansvarlighet i bevegelsen. Jeg tror det er sunt å bygge inn noen kontrollsystemer i de lokale forsamlingene. Man kan jo spørre seg: Hvordan kunne Hitler oppstå i Tyskland som jo er den europeiske sivilisasjonens navle? Tyskland er teologiens moderland og Europas kulturelle hovedstad. På tross av dette oppstod Hitler. Her noe av ondskapens paradoks: den som tror vi kan beskytte oss fra verdens ondskap kommer til å bli fryktelig skuffet. Derimot kan jeg hindre det fra å være i mitt miljø, men jeg kan ikke forhindre naboforsamlingen.

Enklest er best.

I likhet med Norge er det mange generasjonspinsemenigheter i Sverige som sliter med fornyelse. I Uppsala har de 700-800 besøkende på gudstjenestene hver helg. Salomonsson er overbevist om at deres nøkkel til å fungere godt er fokus på det enkle.
– Det handler om å fokusere på det enkleste, nemlig troen på Bibelen. Det som er «in» i dag er fort «ut» imorgen. Moderne blir fort umoderne. Man skal passe seg for å være for trendy. Det er jo ikke virksomheten som skal være moderne, men menneskene som sitter der. Alle kan jo ikke være ungdommelige, la ungdommene være det, mener Salmonsson.  
Pastorens råd er å betjene de som er i menigheten. Han tror at dersom man fyller behovene til de som kommer, da blir man faktisk relevant. Troen på Bibelen ligger i bunn, og så kan ting gjøres effektivt, moderne og kvalifisert.
– Bibelen må være i bunn, fordi metode kan ikke løse det. Vi er kanskje ikke så trendy, men menneskene er det og det holder, mener Salomonsson.
I forhold til å være en påvirkningskraft i samfunnet, så har Salomonsson mer tro på menneskene i kirken enn bygningen selv.

Personlig innflytelse.

– Jeg har tro på hvert enkelt menneske i sin egen hverdag. Dersom man har stor innflytelse som menneske får man stor innflytelse som kristen. Jeg tror ikke kirken kan påvirke så mye, men menneskene i den. Det handler om mennesker med en aktiv tro som kommer deltar i gudstjenestefellesskapet og lever det ut i hverdagen,  sier Salomonsson.