Vesten er den nye misjonsmarken

 – Edinburgh 1910 satt dype spor. Konferansens motto «verdens evangelisering i dette slektsledd» illustrerte en sterk optimisme og troen på en særskilt oppgave som preget misjon og kirkeliv i hele det 20. århundre. Konferansen staket ut en visjonen for et helt århundre, men nå er verden en annen, sa leder i Areopagos, Knud Jørgensen, i sin åpningstale på jubileumskonferansen for Edinburgh 1910.

Selkritisk blikk. Konferansen «Misjon til forandring – Transforming Mission» som arrangeres i Storsalen i Oslo denne uken har satt seg som mål å evaluere og reflektere over de siste 100 år med global misjon. Konferansen arrangeres av Norges Kristne Råd, Areopagos, Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, NORME, Samarbeidsråd for menighet og misjon og Egede instituttet.

Til hjelp i evalueringen har arrangørene skaffet ekstern kompetanse. Dr. Julie Ma fra Sør-Korea, Dr. Rasolondraibe Peri fra Madagaskar, Dr. Anastasia Vassiliadou fra Hellas og biskop Nicholas Tai fra Hong Kong er alle kirkeledere fra både pinsebevegelsen, luthersk tradisjon og den ortodokse kirke. Teamet har bred erfaring fra misjon og har det siste året evaluert norsk misjon fra et globalt perspektiv. Leder i Norges Kristne Råd, Ørnulf Steen, vektlegger at evalueringen ikke er selvplaging, men refleksjon om veien videre.   

– Med hjelp av våre søsken fra Sør ønsker vi å være med å bidra til fornyelse i kirke og misjon, både i Norge og som en del av den globale kirken. Våre globale søsken kommer med uvurderlig erfaring som hjelper oss å se oss selv i et nytt lys. Vi er en del av et globalt fellesskap og vår troverdighet som deltaker forplikter oss til å evaluere vårt arbeid med et selvkritisk blikk, sier Steen.

Kirken er «misjonal». I sine åpningstaler vektla Steen og Jørgensen flere faktorer som gjør at kirken i dag har en annerledes oppgave enn i 1910. Spesielt belyste Steen kirkens «mange sentra».

– Kirken er i dag blitt polysentrisk: den har mange sentra. Rom, Azusa Street, Korea, Jerusalem, Moskva, Istanbul og det Afrikanske kontinentet er alle kristne sentra. Tyngdepunktet er utvilsomt på den sørlige halvkule. Vi ser på Jesus fra ulike geografiske og konfesjonelle sentra. På et vis kjenner vi da grenser, men vår utfordring er i dag å bygge broer – for kirken er én. Vi må lære av hverandre, respektere forskjeller og avsløre skinn-uenighet. Vi tilhører hverandre i en kjærlighetsrelasjon. Kanskje viser nettopp dette at kristendommen er den eneste av verdensreligionene som virkelig er polysentrisk – at den sådan er misjonal, sa Steen. 


Les hele artikkelen i neste utgave av KS