Gåsehud og halleluja

– Jeg kom til Evangeliesenteret i november 2009, og livet mitt hadde slett ikke vært problemfritt, for å si det mildt. Jeg har tilbrakt 16 år bak fengselets murer, er dømt for ran, vold og vinningsforbrytelser. Jeg har også 16 år bak meg som amfetaminbruker. Jeg ble for fire år siden veldig syk, noe som innebar lengre opphold på sykehus.
Erland Jensen Boneng sitter avslappet og glad i kafételtet på Østerbo under årets landstevne. Sykdomsdiagnosen han forteller om kunne få noen og enhver til å undre seg over at han i det hele tatt sitter der.

Operasjoner.

– I 2006 hadde jeg to hjerteinfarkt med bare noen måneders mellomrom. Jeg var på sykehus og fikk behandling, og var i alle fall oppegående etterpå. Så i 2009 ble jeg på nytt rammet av sykdom, og da var det kreft. Kreften satt i prostata, og det var spredning til magen. Jeg gikk gjennom to kreftoperasjoner det året, og det tok på. Legene fryktet lenge for at det skulle spre seg til skjelettet, men det skjedde ikke, forteller Erland.
Etter kreftoperasjonene veide han knapt 58 kilo. Han hadde egentlig aldri tenkt på å søke seg til Evangeliesenteret, men dit kom han.
– Jeg kom til senteret for å utføre samfunnstjeneste. Jeg hadde god kontakt med rustjen­esten i Elverum, og Jan Ingvaldsen i Evangeliesenteret ordnet det slik at jeg fikk komme til Østerbo for å utføre tjenesten. Jeg må innrømme at jeg til å begynne med syntes det var litt rart å være på senteret. Jeg bodde på en paviljong som heter Granli, men når sant skal sies, følte jeg en spesiell ro der.

Foraktet kristendommen.

Erland hadde ikke noe ønske om å bli frelst. Egentlig foraktet han mye av det som hadde med kristendom å gjøre.
– Det gikk ikke mer enn ti dager av oppholdet på senteret, før jeg kjente en dragning mot det som ble forkynt. Så en dag vi var på besøk i Tabernaklet, Skien, bøyde jeg meg og tok imot Jesus. Jeg kjente med en gang at dette var noe, jeg fikk gåsehud over hele kroppen, sier han.
Erland kom til Østerbo som nyoperert og skulle ikke løfte noe som veide mer enn fem kilo. Han stotret seg fram, og gjorde noen forsøk på snømåking.
– Det var mange som ba for meg, og på et punkt følte jeg det som om vann begynte å sildre over meg. Jeg opplevde å få mer førlighet i kroppen, og smertene jeg lenge hadde slitt med, ble borte. Det underlige er at legene nå i ettertid ikke kan se tegn til sykdommen jeg har hatt. Jeg er helbredet, og derfor kan jeg stadig si halleluja, sier Erland.

Datter.

Erland er kjent for å si mye halleluja, og det forklarer han med at han har så mye å glede seg over.
– Du vet jeg tenker ofte: «Hvorfor prøvde jeg ikke Jesus tidligere?» Vi går liksom rundt og er så store på det, og tenker at sånt noe skal jeg i hvert fall ikke tro på. For meg kom dagen da jeg fikk oppleve at Jesus er sannheten. Jeg skulle bare sagt ja til ham før. Jeg er også veldig takknemlig for at jeg har fått kontakt med datteren min etter mange års taushet fra både henne og meg. Broren min og øvrig familie har jeg også tatt opp kontakten med.
– Framtidstanker?
– Fra høsten begynner jeg på bibelskolen på Varna, og det gleder jeg meg veldig til. Jeg skal fordype meg i Ordet og bli mer kjent med Jesus. I framtiden har jeg også et ønske om å kunne hjelpe andre som er på kanten av samfunnet. Og husk, jeg har rik erfaring med det, sier Erland Jensen Boneng.