Lytter på en ny måte

Vesa Pylvänäinen, fra byen Jyväskylä sentralt i Finland, er aktiv, til tross for sin sykdom, som ikke kan kureres. Legene sa at de kan forlenge livet, men ikke kurere den aggressive typen kreft han har. «Det blir noen års prosjekt,» sa de. Kanskje han lever noen flere år.

– Det så bra ut på forsommeren. Men i juli kom nyheten om at den ikke har stoppet, sier Vesa Pylvänäinen når vi møtes i Helsinki.
Han konstaterer at i begynnelsen, da kreft­diagnosen kom, gikk han igjennom en prosess hvor han følte seg avkledd. Alt som var åpenbart betydde plutselig ingenting. Han måtte se døden i øynene.

– Jeg må si som den finske riksradioens direktør, Mikael Jungner, som også hadde prostatakreft, at han allerede hadde dødd en gang. Men mennesket har en utrolig vilje til å overleve, man vil ikke akseptere uten å håpe at det blir bedre, sier Vesa Pylvänäinen.
Han sier likevel at han vurderer å forlate sin oppgave som leder av den finske pinsebevegelsen, hvis høstens undersøkelser viser at kreften har blitt mye verre. Man kan ikke håndtere en slik oppgave hvis man ikke kan gi hele sin kapasitet. Cytostatbehandlingen tar kreftene fra en.

Bloggen hjelper.

Samme kveld som han mottok nyheten om sin alvorlige sykdom, måtte han bestemme seg for om han ville fortelle menigheten om sin situasjon. Det var bønnemøte, han fortalte sannheten og forsto at nyheten ville spre seg.

– Da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne begynne å blogge og fortelle offentligheten om sykdommen min. Da trenger jeg ikke å forklare situasjonen igjen og igjen til folk jeg møter. Folk kan lese på nettet.

Selv om han etter et par dager var litt skremt av tanken på eventuelle spørsmål og kommentarer som måtte komme, syntes han det var en riktig beslutning. Det virket terapeutisk for ham å skrive om sine følelser, for det var et stort emosjonelt virvar i begynnelsen. Først etter en stund kom det litt mer analytisk tekst. Senere viste det seg å virke som terapi for andre også.

Bloggen ble populær, og etter seks måneder ble bloggen publisert i bokform på den finske pinsebevegelsen forlag, Aikamedia.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger. En kvinne fortalte om sin far som slo neven i bordet og sa at familien ikke fikk si et ord om kreften hans. Hun skrev at hun gråt når hun leste bloggen. Hennes far døde av kreft noen år senere, men man fikk ikke snakke om det, sier Pylvänäinen.

– Prostatakreft er selvsagt problematisk. Mange skammer seg over det. For meg er det som en hvilken som helst sykdom. Hvorfor skulle du ikke være i stand til å snakke om det? Jeg vet at bloggen min har hjulpet mange til å håndtere egen sykdom.

– Hensikten med å skrive, er at man kan snakke åpent om sin sykdom og lede folk til å tenke på hva meningen med livet egentlig er. Sykdom er en del av livet og det må man forsøke å leve med.
Mange pasienter med prostatakreft mister evnen til å reprodusere. Sexlysten kan forsvinne, noen blir impotente avhengig av hvilken behandling man får og hvor aggressiv sykdommen er. Andre kan gå i årevis uten symptomer etter operasjon eller annen behandling. Sykdommen i seg selv er smertefri, det er behandlingene som gir komplikasjoner og problemer.

Hvorfor helbreder ikke Jesus?

Som pinsepastor har han også blitt møtt av ivrige forbedere som sier de vet han skal bli frisk. Det opprører pastoren som ikke bare aner velmenende ord fra brødre, men også selvhevdelse.
– Jeg har vært tvunget til å takke nei til noen forbedere. Jeg har tenkt at de kontakter meg bare for å få meg på merittlisten sin, sier Vesa Pylvänäinen.

Det er ikke det at han tviler på Guds mulighet til å gjøre under. Det er bare det at folk ofte ødelegger Guds verk.

– Jeg har ikke en gang bedt om forbønn om at Gud skal gjøre meg frisk. Jeg har bedt ham om å være med meg. At jeg skal få leve i hans nærhet.

– Er det et problem innen pinsebevegelsen at pastorer er for ivrige etter å be for de syke? Finnes det kvakksalveri?

– Jeg tror ikke det er et problem lenger. Det finnes enkelte predikanter som tror de også er helbredere.
Han har blitt tvunget til å teste sin teologi om helbredelse. Gjennom sin egen sykdom føler han seg mye friere til å snakke om hva Bibelen sier om å helbrede syke. Han hadde et seminar på den finske pinsebevegelsens sommerkonferanse med temaet «Sykdom og hellighet».
Visa Pylvänäinen konstaterte blant annet at hvis han skulle få det som han ville, skulle han sende alle «oss helbredere» ut i ørkenen og inn i kamrene for å søke Guds ansikt. Visst oppfordrer Jesus oss til å be for hverandre, men det er noe annet enn å forkynne helse for alle.

– Vi må være forbedere som tar hensyn til pasienten. Hvis jeg har lært noe i løpet av min sykdomsreise, så er det å lytte til folk på en ny måte.

– Til deg som sliter med din sykdom slik som jeg, er mitt budskap at du kan hvile i Guds fullkomne nåde, i den helliges omsorg, i visshet om at han er din frelser og helbreder, sa Vesa Pylvänäinen på konferansen.

Kommer ikke utenom døden.

Pasienten skal ikke føle skyld og tro at sykdommen skyldes synd i ens liv. Det var ved syndefallet at forbannelsen kom til menneskeheten. Alle skal dø, og de fleste dør av en sykdom. Vi kommer ikke utenom den.

– Men kan ikke Gud snakke til oss gjennom en sykdom?

– Jovisst kan Gud tale til oss gjennom det, men framfor alt snakker han når vi er friske. Han er kilden til all helse og han er den som leger syke. Men tyngdepunktet er i helse, ikke i sykdom. Jeg takker Gud for min relative helse. Jeg kan fortsatt gjøre mange ting, til tross for sykdommen.

– Det er takknemlighet for selve livet og å være tilfreds som er det viktige for meg. Ting har mistet betydning. Hvorfor skal jeg samle opp masse ting? Holder det ikke å kunne betale sine regninger og leve moderat?

– Men ja, jeg ønsker å kjøre en fin BMW før jeg dør, ler Vesa Pylvänäinen.
Han påstår ikke at han kunne bli en helgen gjennom sin sykdomsreise.

– Ikke mer hellig i det hele tatt. Spør min kone.