Flere misjonærer uten tittel

- Vi må lete på nye steder og i nye miljøer, sier Bjørn Bjørnø under Østerbo.

- Vi må ha det samme hjertet som Jesus Kristus. Vi må ut og lete. Misjonens kjerne er å lete opp de som ingen vil ha noe med å gjøre. Vi må lete etter folk. Selv om folk har sprekt hundre ganger, tar vi de inn igjen. Vi prøver igjen. Tenk om vi kunne hjelpe noen tilbake til troen på livet, til troen på Gud. Vi må ha fokus på folks evige verdi og menneskeverd. sa Bjørn Bjørnø, generalsekretær i PYM på Østerbo onsdag formiddag.

Bort fra tradisjonell misjon

Bjørnø peker på at misjonen endrer seg, og har fått mange nye muligheter de siste årene.

- Vi lever i et samfunn som har en global tenking. Nordmenn er opplyste og har alle forutsetninger for å være oppdaterte og informerte om hva som skjer i verden. Jeg drømmer om at denne globaliserte tenkningen, med den dynamikken som finnes i dag, slår ut i en mye mer bevisst evangelistisk og diakonal tenkning, forteller Bjørnø. Som opplever at også mange ungdommer er opptatt av misjon, men kanskje på andre måter enn tidligere.

- Det siste halvannet året har vi sendt ut 10 unge par, og flere andre er interessert i å reise ut.

- Har misjon blitt annerledes

- For mange er det nok det. Det er ikke nødvendig å ta båten i fire måneder og bli borte i 40 år. Verden har blitt mindre. Men selvfølgelig, hvis man vil gjøre en grunnleggende og god jobb, må man være ute noen år. Det er heller ikke så mye pionermisjon lenger, men mer supplerende. Det meste av arbeidet drives av nasjonale kirker. Men så er det noen ting vi ofte er bedre på, som struktur, organisering, økonomi og teologi. Men nasjonale kirker er ofte mye bedre på evangelisering enn oss, forteller Bjørnø. Han bruker også etniske menigheter i Oslo som eksempel, der disse har mye mer fokus på å nå lenger ut

- Vi har veldig mye å lære av våre nye landsmenn, som ofte har en mer bevisst oppsøkende holdning, sier Bjørnø.

Nye miljøer

- Er kristne trege?

- Vi er altfor preget av det samfunnet vi lever i. Vi er opptatt av komfort, og i liten grad opptatt av å ta tak i det oppdraget Gud har gitt oss. Og jeg tror vi har blitt for forsiktige, sier Bjørnø, og kommer inn på å lete på nye steder. Ikke nødvendigvis som geografi, men i utvidet forstand.

- Det er ikke tvil om at det er miljøer vi ikke når ut til i det hele tatt. For eksempel akademikere, folk i posisjoner, som kommer inn i kategorien såkalt ”vellykket”. Men de har også en dødelig sjel, som trenger evangeliet, og mange føler seg mislykket. På samme måte som vi ser bak fasaden på narkomane, må du se menneskene bak fine hus. Vellykkethet gjør deg ikke mindre sårbar.

Også i ulike subkulturer mener Bjørnø at kristne er fraværende.

- I miljøer knyttet til musikk, data og teknikk, finnes det små og store subkulturer som verken vi eller samfunnet er oppmerksomme på alltid. Det finnes jo en hel dataverden, som ikke er en geografisk verden, men der folk befinner seg i mange timer hver dag. Dette er spennende: man er uavhengig av geografiske grenser, og i stor grad uavhengige av språk. Vi må gi rom for en misjonerende tenkning som ikke er så bundet opp til gamle mønstre. Det er ikke nødvendig lenger. Det finnes en stor variasjon i muligheter, som har et uutnyttet potensial, sier Bjørnø.

Misjonærer i prinsippet

Lederen for ytremisjonen peker på koblingen mellom misjon og hjemmemenigheter.

- Ytre- og indremisjon handler om samme sak. Det ene er ikke viktigere enn det andre. Vårt misjonsarbeid er ikke sterkere enn evangeliseringen i våre menigheter. Grunnlaget for vårt misjonsarbeid ligger i styrken til menighetene hjemme. Det er en balanse mellom det vi sår hjemme og høster ute, sier Bjørnø med ettertanke.

- Drømmen min er at misjonen er forankret i alle ledd av menigheten, ikke bare i misjonskomiteen. Misjon er vårt kall, og det skal være våt DNA som kristne. Du er misjonær i prinsippet, men ikke i tittel.