Fra alkoholmisbruk til utdannet kokkelærer

– Rusmidlene hadde nærmest tatt knekken på oss begge. Men redningen kom på en måte som ingen av oss hadde drømt om. Hjerter flyter over av takk til Herren og Evangeliesenteret, sier Willy Grytvik, en av de ansvarlige for at talere, ledere og sangere får førsteklasses matservering under Østerbostevnet.

– Det er en ære å få betjene «viplen». Særlig for meg som for noen år siden var et alkoholvrak, fastslår 53-åringen fra Hamarvik på Frøya. I dag er han kokkelærer ved Østerbo videregående skole, men bosatt med kone og sønn i Sunnfjord.

Ble avhengig.

Midt i travle stevneforberedelser tar Willy seg tid til å fortelle om hvordan han i ung alder begynte å smake på det sterke.
– Det hørte med når man var konfirmert. Den ene drammen tok den andre, og som 19-åring var jeg avhengig av alkohol. Jeg merket det godt, men klarte ikke å kutte ut. Det holdt ikke med en fest i helgene, sier en sindig trønder, som på den tiden jobbet i fiskeribransjen.
– Der trivdes jeg, og det var viktig å holde masken. Så jeg stilte opp hver dag, ingen skulle tro at jeg hadde problemer. I de travleste periodene kunne jeg stå på 18 timer i strekk. jeg var først på jobb, og den siste som dro hjem.
– Det gikk ikke i lengden?
– Nei, drikkingen ødela det meste for meg. Etter hvert ble det flere innleggelser, uten at det hjalp. Til slutt var det bare alkohol.

På møte med øl-nett.

Plutselig lyser ansiktet opp i et stort smil.
– Frøya og Hitra Pinsemenighet var ute etter meg i flere år, de ville hente meg inn, selv om jeg ikke hadde noen bakgrunn i det miljøet. Når jeg så noen fra menigheten, tok jeg en omvei for å slippe å treffe dem, medgir Willy.
– Det gikk bra, helt til Evangeliesenteret skulle ha en møteserie på Frøya. I et ukonsentret øyeblikk traff jeg noen fra menigheten, uten sjanse til å stikke av, og fikk en hjertelig innbydelse. Vel, tenkte jeg, en sånn innbydelse får jeg ikke hver dag. Så jeg overtalte en kamerat til å bli med. Sammen gikk vi på møte med ølnettene våre!
– Slapp dere inn?
– Det ble akseptert, vi fikk plassere ølnettene i kjelleren på bedehuset. Det fungerte på den måten at vi satt på møtet, gikk ned og drakk litt, og opp igjen for å høre mer. Reidar Thommesen og David Filtvedt talte, og etter møtet snakket de med oss og ville få oss inn på senteret.
– Det ble redningen?
– Jeg bestemte meg for å prøve, etter en del om og men. Kanskje en helg, sa jeg. Den varte i tre år, fra 1997 til 2000. Jeg falt til ro.

En ny tilværelse.

Willy fikk plass på Svanviken Evangeliesenter, og på et møte i Sion, Molde i slutten av 1997 ble han omvendt.
– Det har holdt, selv om jeg gikk på noen skjær i begynnelsen. Men Redningsmannen så min nød, sier han.
En ny tilværelse tok form, også yrkesmessig. Willy Grytvik begynte på kokkelinjen ved Hopen videregående skole. I januar 2002 tok han fagbrevet, og i august samme år fikk han tilbud om å bli hjelpelærer på kokkelinjen på Hopen. I 2006 ble han hovedlærer på grunnkurs, hotell- og næringsmiddelfag.
– Med Grytvik som etternavn, måtte det bli noe med matlaging. Og jeg stortrives blant grytene. Vi må smake på mye godt, likevel har jeg gått ned 17 kilo. Uten at det må tolkes dit hen at en slank kokk lager dårlig mat, humrer han.
For to år siden ble skolen flyttet til Østerbo, og Willy var en av dem som ble med på lasset, som kokkelærer.
– Til høsten blir det studier ved siden av, jeg skal ta andre året i pedagogikk ved Høyskolen i Halden. Det første året tok jeg i Bergen. Kunnskaper jeg er nødt til å ha, opplyser han.

Ble gift.

Oppholdet på Svanviken Evangeliesenter gjorde at Willy også traff Rita, opprinnelig fra Oslo. De giftet seg i 1998.
– Jeg hadde en tøff fortid, men det kan ikke sammenlignes med det hun har vært igjennom. Rita ble frelst omtrent samtidig med meg, og alt har gått veldig bra etter at vi stiftet familie. Det er Herren og Evangeliesenteret vi kan takke for den radikale forandringen. Vi har fått et liv med helt nytt innhold, sier en takknemlig kokkelærer.

Ekteparet har en sønn på 11 år, Bjørn Willy, i seg selv et stort under. Han ble født tre måneder for tidlig og veide 980 gram.
– Men det forløp uten komplikasjoner, og siden har alt fungert som det skal. En alle tiders gutt.
Familien har valgt å bosette seg i Eikefjord i Sunnfjord. Med Willy som langpendler.
– Kona vil ikke tilbake til Østlandet, det vekker lett negative minner fra fortiden. Vi har kjøpt oss leilighet i en firemannsbolig, bor i rolige omgivelser og har det kjempebra.
– Du vil fortsette som kokkelærer?
– Jeg liker å jobbe med mennesker, se utviklingen hos dem, hvordan de blir forandret når de får møte Jesus og blir glad i Bibelen. Sunn mat er viktig, i tillegg får de åndelig føde. Det bygger opp både kropp og sjel.

Ut med fagbrev.

Under besøket på Østerbo, treffer KS også Jan Ingvaldsen, ny rektor for 2010-2011 ved Østerbo videreågende skole. Han var tidligere på Hopen videregående og kan bekrefte den utviklingen som har skjedd med Rita og Willy, både som personer og familie.
– Willy kom inn omtrent rett fra gaten, og går ut med fagbrev etter fire år. En veldig flink kokk og lærer, fastslår rektor.