Prest for Northug og co

Han har opplevd både oppturer og nedturer i de ni olympiske lekene han har vært prest for den norske troppen. Kjell Markset forteller at det er mest behov for han når ting går dårlig, slik som i hans første oppdrag i Calgary 1988.

– Går det bra så greier de fleste seg selv, men det kan være tungt hvis man mislykkes eller ikke får gå noen distanser. Alle har arbeidet knallhardt mot dette målet, og når marginene er så små, kan en feil ødelegge. Da er det godt å ha noen å snakke med, sier Markset.

Sorg
Da snakker OL-presten nødvendigvis ikke om at utøverne ikke når målsetningene sine.

– De fleste takler at andre er bedre enn dem. Men for eksempel var det en padler i en firerbåt som brakk åren i semifinalen. Det er vanskelig å svelge når man har ødelagt for hele laget. Utøverne opplever en sterk tapsfølelse og å ha sviktet laget, forteller han.

På et arrangement hvor alt blir målt etter resultater, og trykket er enormt, kan det være lett å betvile sin egen verdi hvis forventningene ikke står i stil med prestasjonene.

– Det er kanskje min viktigste oppgave. Skuffelsen og sorgen må få utløp, men det er også viktig å sette ting i perspektiv. For det første er det en fantastisk prestasjon bare å komme til OL, og for det andre er det viktig å tenke på hva man faktisk har. Uansett prestasjoner er man elsket av familien, og for dem som er kristne er det viktig å huske at Gud elsker en slik man er, sier Markset.

”Jagge-bakken”
Iblant kan en skitur være løsningen når ting går på tverke. For Finn Christian Jagge kunne det derimot endt med karriereslutt.

– Jagge hadde ødelagt alle sine sjanser i kombinasjonen etter en dårlig slalåm, og vi bestemte oss for å koble av med en langrennstur. Han var en utmerket langrennsløper, og da vi møtte langrennsjentene la Jagge seg i rygg på dem. På toppen av en stupbratt bakke fant alpinisten det for godt å imponere litt. Han satte rett utfor i hocke, men i svingen i bunnen fant han ut at langrennsski ikke er det samme som slalåmski. Beina gikk rett ut og han suste gjennom ei snøfonn og sikkerhetsgjerdet. Jeg så for meg overskrifter om at Jagge var stygt skadet på skitur med presten, forteller Markset.
Heldigvis var slalåmkjøreren uskadet selv om skiene brakk, og Jagge kom tilbake med en syvende plass i slalåm det OL. Bakken ble imidlertid døpt til ”Jagge-bakken” med ”Jagge-svingen” av langrennsjentene.

Vandreprest
Selv om de sjelden skaper slike historier, er det vanlig at den sporty OL-presten tar en langrennstur eller joggetur med utøverne.

– Store deler av arbeidet er å være en vandreprest. Gå med dem i gleder og sorger. Jeg som prest har ingen makt når det gjelder uttak, og da kan jeg være en god person å snakke med. Det gjelder faktisk også for lederne, sier Markset.

Supporteren
I de forskjellige OL-ene har han hatt forskjellige roller. Noen ganger som prest kun for den norske troppen, mens andre ganger engasjert av arrangøren. Denne gang skal han være leder for presteteamet til de protestantisk kristne.

– Jeg er nok en av dem som har mest rutine med dette. Jeg skal lede et team på ti personer ved religionssenteret i Whistler. I tillegg skal jeg jo også være prest for den norske troppen, sier Markset som til daglig er ansatt i Kristen Idrettskontakt (KRIK).
Mellom slagene skal han følge de norske utøverne i aksjon.

– Jeg kommer til å se så mye som jeg kan på fritiden og gå en del på ski, sier han og titter bort på hylla på kontoret sitt.
Der står en rekke selvtatte bilder av OL-øyeblikk med blant andre Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard, Kristen Skjeldal og Ole Kristian Furuseth. KPK