Åndens makt

– Alle vet om pastoren som bor i det blå huset, smiler Øivind Crompton.

Da den norske familien på fem flyttet til Sør-Afrika for fem år siden, falt de pladask for huset i sentrum av Port Elisabeth. Til tross for at Sør-Afrika er det landet i verden med mest voldskriminalitet, har selv de verste kriminelle respekt for pastorer.

– Med unntak av et par innbrudd i bilen og at noen forsøkte å stjele frontruta på Golfen min, har vi ikke vært utsatt for tyveri eller innbrudd, sier Øivind Crompton.

–
 Hvorfor akkurat frontruta?
– Man kan få 300 kroner for en brukt frontrute. Det er 300 kroner mer enn de hadde fra før. Fattigdom skaper de fleste problemene i dette landet.

Han opplever også respekt når han passerer prostituerter og narkolangere i sentrum av Port Elisabeth.

– Dersom noen spør om ønsker å kjøpe noe, svarer jeg bare at jeg er pastor, og da skygger de fort av banen, ler han.

Bygger tilholdssted
Øivinds kone Synnøve er oppvokst i Sør-Afrika, og helt siden de giftet seg i landet i 1990 har de visst at de en gang kom til å bosette seg der. Men først fulgte mange år i Norge, der Øivind blant annet var pastor på Zion, Bryne og i Salemkirken i Oslo. I en periode var han også ansatt som grafiker i Korsets Seier.

– Sør-Afrika er et fantastisk sted, men jeg ville ikke flytte ned for å jobbe på en bensinstasjon. Det var en lang prossess for å komme til en forståelse av at jeg ikke trengte å være lege eller snekker for å være misjonær.

Familiens første prosjekt var å bygge opp et ungdomssenter i byen Dispatch, i utkanten av Port Elisabeth. I dag er ansvaret for ungdomssenteret overlatt til en lokal menighet. Øivind er i dag ungdomspastor og bibelskolerektor i Word of Faith, en menighet i Port Elisabeth med 4.700 medlemmer. Menigheten er nå igang med å bygge et stort kultursenter for ungdom.

– Hovedmålgruppen er ungdommer i byen, både hvite, svarte og «coloureds» som ikke har noe sted å være. Vi ønsker å tilby et kreativt og positivt sted for ungdom i byen.

Bråkmakere
I februar i fjor får Øivind Crompton en telefon fra politiet i den sørafrikanske byen Cradock. De er fortvilet over disiplinære problemer på byens skoler, og søker kirken for hjelp med hva de mener er problemet: «Elevene er fulle av demoner».

Øivind reiser til byen sammen med fem pastorer. De samler elevene i samlingssalen og forteller dem om Jesus. 5.000 elever gir tilkjenne at de ønsker å bli kristne. 1.000 ungdommer får senere forbønn ved håndpåleggelse, og etter seks timer er de fleste satt fri fra demonbesettelse.

– Kona har bedt meg om å ikke si så mye om dette i Norge. Nordmenn vil ikke tro det jeg forteller, ler Øivind Crompton.

I norsk skole har elever knapt lov til å holde lagsmøter i skoletiden. I Sør-Afrika lever folk tettere på den åndelige virkeligheten, og heksedoktorer tar seg betalt for å gi mennesker demoner, eller såkalte «fedreånder». Dette var også situasjonen i byen Cradock, som har vært senter for satanisme og spiritisme i flere århundrer.

– Sjefen for undervisningsdepartementet i regionen fortalte oss at han ønsket at alle elever i hans distrikt skulle få et personlig møte med Jesus. Han ga oss et godkjenningsbrev slik at ingen skole kunne nekte oss å forkynne Jesus og kaste ut demoner, sier Crompton.

– Hvordan ser det ut når dere har slike møter på skolene?

– Det oppstår åndelige konfrontasjoner når vi forkynner om Jesus. Dem som ønsker å bli fri fra demonisk innflytelse tar vi til side og ber for. Da begynner kaoset med hyl, skrik og transer, sier han.

– Og dette foregår i skoletiden, med skoleledelsens velsignelse?

– Vi ba med over 1.000 ungdommer ved håndpåleggelse, og da brukte vi skolens lærerværelse.

– Hvordan reagerer lærerne?

– Noen er skeptiske, men de fleste er glade for at vi hjelper dem. De har ikke klart å håndtere elevene, og skolen var i ferd med å bli ødelagt. Da politiet arresterte bråkmakerne, fant de ut at det egentlig var et åndelig problem. Da ringte de oss, sier Øivind og legger til:

– Det er andre boller enn i Norge.

Bygger tilholdssted
– Hva har resultatet blitt, nå ett år senere?

– I forrige uke hørte vi fjorårets eksamensreslutat. På landsbasis består 51 prosent av elevene sin avgangseksamen. I de fattigste områdene er andelen så lav som 11 prosent. På Matthew Gonowhe-skolen, som før vi kom ble regnet som den verste, besto 98 prosent av elevene eksamen. Lærerne og rektor takker oss for at vi ryddet opp slik at de kan undervise.

I dag har Word of Faith en fulltids skoleevangelist i Cradock. Arbeidet er blant annet mulig gjennom gaver fra givere i Norge. De har også fått tak i et lokale der det holdes ungdomsmøter hver helg. Ungdomsmøtene holdes i samme bygg som kommunen driver arbeidstrening for vanskeligstilt ungdom, noe som Øivind mener er en god match.

– Klarer skoleevangelisten å holde ro og orden på skolen?

– Han er på skolen hver eneste dag. Oppstår det problemer, tas problemelevene ut til samtale og forbønn, forteller Øivind.
Skoleevangelisten jobber også tett med politiet, som ofte gir bråkmakerne et alternativ til bøter og fengselsstraff:

– Politiet forteller ungdommene at dette er deres sjanse til å starte et nytt og bedre liv: Enten gir de livet sitt til Jesus og slippes fri, ellers havner de i fengsel, forteller Øivind.

Åndelig autoritet
Denne uken deler Øivind Crompton sine historier fra Sør-Afrika med norske menighetsledere under Predikantkonferansen.

– Hva er det viktigste du som nordmann har lært etter at du flyttet til Sør-Afrika?

– Jeg har lært mye om åndelig autoritet, den åndelige autoriteten vi som kristne har over våre omgivelser. Jeg har selv sett at det er mulig å forandre en situasjon ved den autoriteten vi har ved å kunne bringe legedom, beskyttelse og drive ut demoner. Dessuten har vi blitt helt avhengige av beskyttelse i ett av verdens mest kriminelle land.

Som rektor på bibelskolen, som tar sikte på å utruste nye ledere, ønsker Øivind å være et godt forbilde for yngre ledere.

– Det største målet er ikke å være en stor apostel, men å være en åndelig far som har mange sønner og døtre som følger i mine fotspor.