Løfter fram symbolbærerne

– Hvorfor går livsvernprisen 2010 til Bettina og Stein Husebø?
– Denne gangen ønsket vi å sette fokus på livets avslutning og respekten for menneskeverdet og omsorgen for mennesker i avslutningsfasen. Når vi da så oss omkring og hadde flere kandidater, ønsket vi å løfte fram ekteparet Husebø sitt fantastisk flotte arbeid for mennesker i den fasen.  

– Har det vært et dilemma for styret at Husebø sto fram i 1992 og innrømmet å ha gitt en kreftpasient en dødelig overdose?
– Vi har vært klar over det. Vi har en administrasjon og en generalsekretær som følger svært godt med i det som skjer, så vi har naturligvis hatt dette med i betraktningen. Men det har aldri vært drøftet som en årsak til at vi ikke skulle gi ham og
Bettina prisen. 

– Har dere fått noen reaksjoner på at det er Stein Husebø?
– Reaksjonene har i all vesentlig grad vært veldig positive. Vi beflitter oss på å finne fram til prisvinnere som i offentligheten er sterke symbolbærere på den saken vi ønsker å oppnå. Vi mener denne gangen at reaksjonene både i det politiske liv og i omsorgsnorge har vært veldig positive. Det bare understreker at valget vårt har vært riktig, også tidsmessig. Det kom i en fase nå hvor vi ser at det stadig dukker opp nye saker og at fokus blir veldig knyttet til omsorgen for eldre og avslutningen av menneskelivet. Så vi har fått en veldig positiv reaksjon.
Noen forsiktige røster har også minnet oss om den saken at prisvinneren denne gangen har en fortid hvor han selv har vært med på å hjelpe et menneske i livets siste fase til å ta sitt liv. Til det tenker jeg at man lærer av sine erfaringer og at en som har en slik bakgrunn og som nå er en så tydelig ambassadør for det motsatte, synes jeg i seg selv fortjener en pris.   

– I fjor var fokuset på det ufødte liv, downs syndrom og bioteknologi, mens nå er det eldre og mennesker i livets siste fase. Hvorfor dette skiftet?
– Menneskeverd har som arbeidsprogram å arbeide for vern om livet fra unnfangelsen i mors liv til naturlig død. Det er viktig for oss å si at det egentlig dreier seg om det samme, og ikke minst i livets veldig sårbare faser som jo er både startfasen og avslutningsfasen. Måten vi behandler mennesker på i disse fasene vil jo avsløre veldig tydelig hvilket menneskesyn vi opererer med.

– Hva tenker du og Menneskeverd om innspill som vi for litt siden hørte fra Kari Vigeland om at vi må la de eldste dø og ikke okkupere plassen til de unge?
– Vi synes det er et grelt eksempel på den holdningen til menneskeverdet som mer og mer har fått betegnelsen selvvalgt eller selvbestemt. Det er det menneskesynet hvor mennesker råder over liv og død selv. Hos oss i Menneskeverd er det viktig å knytte an til den kristne humanistiske overbevisningen: At livet er noe som er gitt og ligger i Guds hånd. Det å ta saken i egne hende, blir å gå Gud i næringen.