Linda og Erik var tenåringer da de ga hverandre det første kysset. Men veien fram til lykkelig familiegjenforening har siden den gangen vært preget av kampen mot rus.
– Vi møttes på en fest i Hvittingfoss og jeg ble forelska med en gang, begynner Erik, mens han nipper til kaffekoppen kona har satt på bordet. Hasj var en naturlig del av hverdagen, men han prøvde å oppføre seg for å kapre Linda.
– Han skulle liksom redde meg fra hasjen og forklarte at jeg måtte holde meg langt unna, men jeg skjønte fort at det var ugler i mosen, følger Linda opp. Likevel visste hun på innsiden allerede da at Erik skulle bli mannen hennes.
Deportert
Erik forteller videre om tiden i Haugesund der han havnet fordi han jobbet med sandblåsing og sprøytemaling. Salg av hasj ble imidlertid en vel så stor inntektskilde.
– Jeg hadde jo startet med dop allerede som 13-åring på Østlandet, og jeg hadde mine kontakter. På den måten levde jeg «godt», men politiet var etter meg konstant, forteller Erik.
1991 hadde han og samboeren han hadde den gangen kjøpt seg hus, og sammen hadde de fått en datter. På en razzia fant politiet litt stoff i huset, og samlet sammen det som var av narkomane i Haugesund for å få dem til å tyste på Erik.
– De fikk nok på meg til å sette meg i fire ukers varetekt. Betingelsen for å komme ut, var å forlate byen. Jeg ble med andre deportert fra Haugesund.
Han hadde planer om å hoppe av båten både i Koppervik og Stavanger, men begge steder sto politiet klar.
ilbake på Østlandet traff Erik Linda igjen. Etter hvert ble de kjærester og flyttet sammen, men Eriks rusmisbruk tiltok i styrke.
Elendighet
– Vi røyka en del hasj sammen, men jeg holdt også på med sterkere saker, forklarer Erik. Han hadde et skjult rusliv da han fridde til Linda i 1995.
– Vi giftet oss i 1996, og det var da elendigheten begynte for alvor, uttrykker Linda.
– Jeg fant Erik bevisstløs her og der, han tok overdoser og jeg fant ham ved flere anledninger med sprøyta i armen. Han var også suicidal og kuttet seg opp for så å sy igjen sårene selv. Det skjedde tragiske ting og jeg gikk med en grusom frykt hele tiden, forteller hun.
– Jeg utsatte Linda for et enormt psykisk press, legger Erik til, og husker også hvordan han til og med sittende med sprøyta i armen kunne forsøke å ljuge seg ut av situasjonen.
– Du prøver å innbille deg at det han sier er sant, fordi det du opplever er så fælt. Du klarer ikke å forholde deg til det du ser, forklarer Linda, som etter hvert trodde det var hun som begynte å bli gal.
Abstinensene forsvant
I 1998 kom Erik i kontakt med Evangeliesenteret for første gang. Linda og jentene, Madelen som kom i 1995 og Aurora som lå i magen, hadde flyttet fra ham til en leilighet i Eidsfoss i Vestfold.
– I den perioden ble vi frelst begge to. Jeg husker spesielt første gangen jeg kom på kontaktsenteret i Drammen. Det var Linda som fikk meg inn, ved å ringe rett til Ludvig Karlsen. Da jeg kom i porten, forsvant abstinensene mine. Det var ekstremt spesielt. Jeg var ikke sjuk, og fulgte alle måltider. Jeg fikk fred på innsiden, og da Linda ringte meg den samme kvelden jeg kom inn, kjente hun meg ikke igjen på telefonen, forteller Erik.
Les resten av historien i denne ukens KS
Du kan når som helst kjøpe deg tilgang til siste utgave av KS. Tidligere utgaver er også tilgjengelige.