For Jostein Krogedal (47) er det viktigst å få et godt skussmål av barna.
– Jeg snakker ikke så mye om visjoner.
Jostein Krogedal har ledet Team Action International, vært nasjonal koordinator for PBU, sendt ut hundrevis av norske ungdommer på evangeliseringsteam i Europa og grunnlagt menigheten Intro. Uttalelsen henger i lufta et øyeblikk, mens jeg venter på et ironisk smil fra Jostein Krogedal. Det kommer ikke.
– Jeg ønsker at det er livet jeg lever som skal uttrykke hvem jeg er. Jeg ønsker å leve gjennom alle sesonger, og fullføre løpet. Det er det mange på min alder som ikke har gjort.
– Hva tror du er grunnen til det?
– De har vært i behov av oppfølging, men har manglet fedre, sier Jostein og refererer til Paulus’ ord til korinterne om at «for om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre».
– Vi trenger en livsløpsstandard i tjenesteutvikling. Vi trenger fedre som møter oss når vi stryker på eksamen eller ringer når vi blir utbrent eller har relasjonelle utfordringer. Jeg ønsker å skrive en annen historie.
Suksessfaktoren
Historieskrivingen er Jostein allerede godt i gang med. For syv år siden satset den suksessfulle businessmannen livet på å bygge en ny menighet i hjembyen Sandnes. Målet var å starte en menighet med kraft til å trene ungdommer til å plante menigheter i Europa. I dag har Intro avdelinger i Stavanger, Sandnes og Drammen.
– Suksessfaktor nr. 1 er Jesus Kristus og hans fantastiske nåde, sier Jostein og forteller:
– I Drammen har vi allerede samlet 110 mennesker. Folk har blitt frelst og gitt mye i kollekten. Og det allerede før menigheten er annonsert som en offentlig menighet.
Drømmen om Intro kom utfra et ønske om å bygge noe mer varig enn å sende ungdommer på sommerteam til Europa. Jostein ønsket seg en menighet som plantet menigheter.
Etter å ha sluttet som ungdomspastor i pinsemenigheten Klippen, Sandnes, hadde familien bestemt seg for å flytte til Oslo. Slik ble det ikke.
– Jeg fikk en kallsopplevelse i Afrika, der min morfar var misjonær i mange år. Min mor og jeg var i Tanzania for å se på arbeidet morfar hadde bygget opp. Da opplevde jeg at Gud ba meg om å reise hjem til Norge og gjøre det samme som morfar hadde gjort i Afrika.
Morfaren startet fra bunnen av, og måtte lære både en ny kultur og et nytt språk å kjenne. Hjemme opplevde Jostein og familien å starte på nytt – uten fast inntekt og et sosialt nettverk.
– Jeg reiste hjem og startet en menighet hjemme i stua vår. Drivkraften var spørsmålet: «Hvordan ser en menighet som når moderne mennesker ut?»
Forstå tiden
Spørsmålet skulle ikke minst få betydning for Jostein personlig. Erkjennelsen av at former og metoder går ut på dato, krevde også en forandring i hans eget liv.
– Min største fiende er min egen ballast om hvordan en menighet har fungert tidligere. Skal vi etterlate noe til dem som kommer etter oss, må vi vite hvilke trender og hvilken kommunikasjonsform som fungerer i dag.
For å lære seg å forstå samtiden bedre, valgte Jostein å ta en bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon.
– Da vi startet Intro, var musikkstilen en stor utfordring for Brit og meg. Vi var vant til lovsangskorene fra 80-tallet, og nå måtte vi forholde oss til et helt annet musikkuttrykk, andre rytmer og nye uttrykksmåter. Det tok tid før vi klarte å identifisere oss med den nye stilen og kunne gi oss hen i lovsangen.
Selv mener han det er livsviktige at ledere i 50-årsalderen holder seg oppdaterte og offensive.
– Skal vi lede en menighet som er moderne og tidsriktig, må vi akseptere musikkstilen i tiden. Når jeg som leder ikke lenger klarer å fornye meg, blir jeg en propp og settes ut av stand til å lede.
LES MER I NYESTE PAPIRUTGAVE AV KS.
