Følger Jesus

– Ja, jeg har lest alle bøkene.

– Alle?

– Neida, hehe, du må ikke høre på meg. Men jeg har nok lest halvparten. Jeg kan ofte hente fram det jeg tror er en ny bok i bokhylla, for så å oppdage at jeg allerede har understreket og notert i den.

– Bøker går i glemmeboken?

– Ja, dessverre, smiler Erik Solheim mens han myser mot forstuen til sin leilighet på St. Hanshaugen, som egentlig er et bibliotek. Hyller på hyller med bøker dekker tre av fire vegger.

– Kona har lagt ned veto nå: «En bok inn, betyr en bok ut» er den nye regelen. Jeg stritter imot.

Solheim samler på alt fra tunge, historiske biografier til folkelig skjønnlitteratur. Flere utgaver av Bibelen er en selvfølge. Leiligheten lukter misjon. Gjenstander fra fjerne strøk henger på veggene og pynter stuebordet, akkurat som det gjør hos hjemvendte misjonærer.

KFUM
Erik Solheim vokste opp på St. Hanshaugen i Oslo, kun et par steinkast unna der han bor i dag. Han er sønn av høyesterettsdommer Sophie Grindstad og Bjørn Elling Solheim som skrev skolebøker.

– Som tenåring var det to ting som gjaldt i dette området av Oslo; fotball og KFUM. Jeg var med i begge, men etter hvert tiltrakk det kristne ungdomsmiljøet meg mest. Jeg likte godt å være på leirer, som ten-sing. Her var det muligheter for å få seg kjæreste, men også andaktene vakte stor interesse hos meg. Etter hvert ble jeg opptatt av Vietnam-krigen og politikk generelt. Politikk og tro var og er ingen motsetning.

– Hvilke spor har ungdomstiden i KFUM etterlatt seg?

– Veldig dype spor. Jeg er kanskje ikke så opptatt av teologiske spissfindigheter som treenighet og om Jesus var hundre prosent Gud og menneske og alt det der, men jeg har stor interesse for kristendommen og Jesus. Jesu død på korset er den viktigste begivenheten i verdenshistorien. Ingen har satt større spor. Tenk i hvilken grad de ikke skjønte det i samtiden. Pontius Pilatus tok seg ikke engang bryet med å sende melding til landshøvdingen Tiberius, og mange av oss skjønner det knapt nok i dag.

Solheim mener enhver som følger Jesu lære vil bli et bedre menneske.

– Ikke det at jeg kan klare det alltid, men jeg strever etter å greie det. Gud viste oss hvordan vi bør leve, og følger vi det, vil all djevelskap forsvinne.

Fikk fyken
Erik Solheim var miljø- og utviklingsminister fram til 23. mars 2012 da Audun Lysbakken fikk ham avskjediget i nåde, som det heter. Siden den dagen har Solheim feriert med familien og vært på foredragsturné.

– Hva tenker du nå om det som skjedde?

– Det hele kom veldig overraskende på meg. Jeg kjenner ikke til noe annet parti som sparker sin mest populære statsråd. Jeg tror ikke det var lurt for SV.

– Kjenner du på bitterhet i forhold til det som skjedde?

– Nei, jeg kan ikke bruke tid på det. Jeg må se framover.

Aril Edvardsen
– For kristenfolket vil du kanskje best huskes for å ha avlivet tankegangen om at kristendom og bistand ikke bør sameksistere. Hvorfor var det viktig for deg å gå ut med det?

– Fordi verdens kanskje mest sekulariserte land bør forstå at hele verden ikke tenker likt. Kristne organisasjoner oppnår raskere og større respekt i en rekke land.

En respekt han mener er med på å gjøre arbeidet mer effektivt.

– Et av mange sterke eksempler var en geriljaleder fra Burundi som hørte en litt småfet pastor tale – mens han var ute og kriget. Pastoren var norsk og hans navn er Aril Edvardsen. Geriljalederen la fra seg våpenet og begynte å jobbe fredelig som politiker. Kynikere vil kanskje si at det var andre grunner til at han ga seg, men selv sier han at det var Edvardsen. I dag er Pierre Nkurunziza Burundis president, sier Erik Solheim, før han arresterer seg selv:

– Nå var det ikke stygt ment å kalle Edvardsen smålubben. Jeg er veldig glad i Aril. Han har betydd mye.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her

Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her