Å elske at andre lykkes

1 Kor 12,24-26: «Men nå har Gud føyd sammen legemet og gitt mer ære til det som mangler ære, for at det ikke skal bli splittelse i legemet, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.»

En nasjon kan bli forandret. Om vi kristne velger å se behovet for hverandre, framfor å bruke energien vår på å frustreres over alt vi mener andre menigheter og bevegelser skulle gjøre annerledes. Ved å omfavne og glede oss over bredden i Guds kropp, framfor å irritere oss over alle som ikke gjør som oss.

Ulikheter.
Du er ikke kalt til å kritisere og konkurrere med menigheten og pastoren i nabomenigheten. Du og deres menighet er kalt til å utfylle hverandre, og leve i takknemlighet for at Gud har reist opp forskjellige «lemmer» for å fullføre den omfattende redningsplanen han har for verden. Om man konkurrerer, sårer man hverandre. Om man kompletterer, ber man for og velsigner hverandre, og takker Gud når et «lem» blir hedret. Da lider man også når en annen menighet eller kirke har det trått, og sender en oppmuntrende sms, tar en kaffe med pastoren og setter av ekstra tid til bønn for nabomenigheten på den kommende ledersamlingen dere skal ha.

La oss være ærlige. Vi bruker altfor mye tid og krefter på å snakke om hvordan andre menigheter, bevegelser og personer gjør ting. Du kan til og med ha rett i kritikken og det negative du sier. Men hva hjelper det? Om du har noe viktig å si til en annen leder eller menighet, så tør å si det direkte til dem, om du opplever at det vil tjene en hensikt. Ellers er du bare med på å spre negativitet rundt «legemet», som ikke får noen annen konsekvens en spredning av et destruktivt rykte. La oss heller bruke energien vår på å sette et godt eksempel selv. At andre formidler og representerer Gud på en annen måte enn deg, behøver ikke å gjøre det «feil», men snarere gjøre Gud stor, fordi de ulike personene og menighetene får plass i Guds bilde.

Lær av hverandre. Takk Gud og be for den levende statskirken i byen din. De når mest sannsynlig mennesker som ikke en gang vil vurdere å sette sin fot i en frimenighet. Takk Gud for den radikale, enkle og kraftfulle utadretta typen i menigheten din. Selv om du er mer lavmælt og akademisk, har Gud skapt ham for å komplettere deg, slik at Gud kan nå ut til forskjellige typer mennesker, og visa versa. Dere kan til og med lære av hverandre!

Du som er opptatt av bønn og Guds ledelse, takk Gud for at han har skapt andre med gaver innen administrasjon og økonomi. Så lenge dere begge har et hjerte som banker for å bygge Guds rike, må dere anerkjenne hverandre, framfor å presse hverandre til å bli like. Dere kan mest sannsynlig gjennom hverandres gode eksempel bli mer komplette som kristne ledere og Jesus-etterfølgere, og skjerpe hverandre, slik jern skjerper jern.

Hjerteholdning. Dette er ikke et innspill om at «nå må vi alle være snille med hverandre». Det handler om en grunnleggende hjerteholdning, om at hvis du elsker hele kroppen, bruker du ikke energien på å tale nedsettende om de andre «lemmene», men i likhet med kroppen, gjør du det du kan for å sørge for at alle lemmer i kroppen fungerer. Med ulike funksjoner, mot samme mål, slik at kroppen blir sunn og går framover.

Så er da ikke nødvendigvis enhet bare å arrangere flere økumeniske møter, eller at vi skal være enige om hvordan alt må gjøres. Men en hjerteholdning om å forstå kraften i behovet for hverandre som menigheter og tjenester, fremfor å konkurrere og ergre oss over hverandre. 

Tonen fra Pinsebevegelsens lederkonferanse i februar, var en Guds rike-
mentalitet, og en anerkjennelse av behovet for hverandre. Den mentaliteten skal få vokse seg sterkere. Hvem vet; kanskje vi da kan forandre nasjonen? KS