Har valgt å tro på offeret

– Hvorfor trekker du deg nå som leder i Etisk Råd?

– Grunnen til at jeg går av etter 14 år, er at jeg har passert 70 og finner det naturlig å ha det litt roligere.

– Har det vært krevende?

– Ja, det har til tider vært krevende. I perioder har vi jobbet natt og dag over uker, avhengig av mengden og typer saker. 

– Dere har med andre ord ikke vært arbeidsløse. Hva sier dette om seksuelle overgrep i norske pinsemenigheter?

– Det stemmer dessverre at seksuelle overgrep foregår like ofte i menigheter som ellers i samfunnet. Her har også overgrep tradisjonelt vært svært tabubelagt. Jeg skulle derfor ønske at flere menigheter satte seksuelle overgrep på agendaen, slik at det ble lettere å fange opp grenseoverskridende seksuelle handlinger. Da hadde kanskje menighetene blitt et tryggere sted å være.

– Hva har vært mest utfordrende?

– Vi har møtt de som har opplevd overgrep, og de som er anklaget for det. De gangene overgriper benekter skyld har helt klart vært de tøffeste. 

– Hvordan har du klart å danne deg et sant bilde av en sak?

– Jeg har forsøkt å få et godt nok grunnlag til å vurdere hvem som snakker sant. Man danner seg jo raskt et inntrykk av personer, men i enkelte tilfeller har det vært vanskelig. En ting jeg har lært meg, er at mennesker er sammensatte, og at bare den som har blitt utsatt for overgrepet egentlig har møtt overgriper. Med dette i bakhodet har jeg ofte valgt å tro på den krenkedes historie. Samtidig vil jeg poengtere at hele rådet er med i vurderingene. 

– Hva er grunnen til at du har blitt i oppgaven i 14 år?

– For meg har dette vært en tjeneste. Jeg har sett mening i å kunne hjelpe andre som har opplevd noe vondt, men også de som har vært anklaget. Først når noen våger å sette ord på det som har vært vanskelig, er det mulig å få hjelp til å lege sårene.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her