I flere år fulgte Bjørn Inge Sæbø motvillig med kona til Betel Hommersåk. – Først ble jeg med for barnas skyld og for det sosiale, nå går jeg også for åndelig føde, sier han.
Bjørn Inge Sæbø (37) er såkalt nyfrelst, men har gått jevnlig på Betel Hommersåk i flere år. Til å begynne med ble han bare med dit for barnas skyld.
– Kona mi, Merete, har alltid vært kristen. For henne har det vært viktig at barna deltar i menighetsliv. Innerst inne har jeg nok sett verdien av en kristen oppdragelse, men har selv hatt en lunken tilnærming til kristne samlinger, forteller Bjørn Inge.
Han fortsatte å bli med på Betel, uten selv å ha en definert tro. Miljøet var bra og han trivdes rent sosialt. Middagene etter møtene var også gode.
Bjørn Inge var ikke helt ukjent med kristendommen. Med kris-tne foreldre, deltok han i flere kristne aktiviteter i oppveksten.
– Jeg hadde mange venner i bedehusmiljøet. Likevel har jeg aldri definert meg som selv som personlig kristen. Bakgrunnen min har selvsagt påvirket verdiene og holdningene mine, men jeg tok aldri noe personlig standpunkt i troen på Gud. Jeg tilhører den generasjonen der mange ble tvunget med i kirken. Det likte jeg ikke, og jeg gikk mine egne veier, forklarer han.
Vendepunktet. – Hva fikk deg til å forandre oppfatning?
– Et ektepar på Betel laget for noen måneder siden en sang som heter «Jeg har en drøm». Sangen ble sunget på flere søndagsmøter, og startet en merkverdig prosess inni meg. Så rart det enn høres ut, så kjente jeg en blanding av glede, skjelvinger og hjertebank hver gang jeg hørte sangen, forteller Bjørn Inge.
I etterkant kan han se at Gud brukte sangen til å kalle på ham.
– Jeg gikk i ukevis for meg selv og grublet på en del eksistensielle spørsmål. Svigerfar, Dagfinn Johansen, har stadig vært på meg og utfordret meg til å ta et valg for Jesus, men ut over det diskutere jeg ikke tankene mine med noen, sier han.
Brått og uventet. En lørdag i oktober fikk Bjørn Inge en uventet, trist og sjokkerende telefon om at faren døde brått under en ferietur til Gran Canaria. Foreldrene hans skulle på en seks ukers ferie der. Faren fikk èn dag. Dagen etter dødsfallet reiste Bjørn Inge og søsknene ned for å støtte moren.
– Far har alltid vært en stødig kristen. En av dagene skulle vi se han for siste gang, på et likhus i Las Palmas. Der og da fikk jeg en sterk gudsopplevelse, som kommer til å merke meg for livet. Far lå med et silkeklede over seg. Mens vi stod rundt ham, så jeg plutselig et syn av et stort lysende kors over hele brystkassen hans. Spontant fortalte jeg de andre hva jeg så. Jeg ble ubeskrivelig varm om hjertet, og fikk en sterk overbevisning om at far hadde kommet til sitt ønskede og endelige hjem. Jeg kunne både se og høre fars gode latter inni meg. For meg ble sorgen blandet med en sterk glede og et sterkt håp, sier Bjørn Inge.
Avgjørelsen. Denne opplevelsen akselererte prosessen som sangen hadde satt i gang. Bjørn Inge kan nå fortelle at han har opplevd både død og liv på kort tid.
– På Betels møte søndagen etter var jeg veldig klar til å gi livet mitt til Jesus. Troen hadde fått tid til å modnes i meg, så til slutt måtte jeg ta mot til meg og bekjenne Jesus som Herre i livet. Akkurat nå tenker jeg bare – «hvorfor har jeg ikke gjort dette før». Jeg har alltid vært en livsglad gutt, men dette valget gir livet en ny dimensjon i forhold til mening og håp, sier han.
LES MER I NYESTE PAPIRUTGAVE AV KS.